Fantomet-bladet fyller femti!

Som kjent tilbrakte Fantomet tilværelsen i aviser verden rundt lenge før han fikk noe eget blad – den første avisstripen, til historien som fikk 
tittelen «Singh-piratene», sto på trykk så tidlig som 17. februar 1936 i USA. Deretter tok det ikke mer enn drøyt tre og et halvt år før serien dukket opp her; i november 1939 fikk Fantomet sin norgesdebut i A-magasinet, Aftenpostens lørdagsbilag. Det var de fargelagte helsidene som hadde gått i amerikanske søndagsbilag i bare et halvår som ble det norske folks første møte med den mystiske ånden. Etter noen år kom også de første bladene som ga plass til vår helt. Først ut var Skippern fra forlaget Allers, utgitt i perioden 1947–59. Her ble imidlertid ikke serien tilgodesett med mer enn et par sider, i likhet med de andre seriene i dette bladet. Bladutgivelse nummer to var to albumhefter fra Nordic forlag i 1949 og 1950. Her ble historiene «Dyrenes konge» og «De kvinnelige pirater» publisert. Det tredje bladet som inneholdt Fantomet, var Fantom-hefte. Det ble startet opp av Aller Press i 1952 og gikk inn i 1954. Til tross for tittelen kan man ikke si at dette var et ordentlig Fantomet-blad. Av de totalt 20 numrene var det bare 11 som inneholdt noe Fantomet i det hele tatt, enten seriesider eller en novelle.

Fantomet i Fantomet!

Så, for 50 år siden, kom altså det første helstøpte Fantomet-bladet. Det norske bladet var svært likt svenske Fantomen, som var blitt utgitt siden 1950 av forlaget som etter hvert fikk navnet Semic Press. «Fantomet-forlaget » i Norge hentet for øvrig også inn dette navnet i løpet av 1970-årene og ble Semic Nordisk forlag. I de første tre årene, 1964–66, ble det utgitt bare noen få blader – hhv. 6, 2 og 2. Men fra 1967 økte antallet utgivelser jevnt og trutt, til de 26 årlige utgivelsene, fra og med 1970, som skulle bli det faste antallet i årene fremover. Det norske bladet brukte seriene som gikk i det svenske, men satte sammen en egen variant. I de første tre bladene fikk leserne tre svenskproduserte historier, tegnet av Bertil Wilhelmsson, men deretter valgte den norske redaksjonen å bare trykke de amerikanske avisseriene helt til 1969, og bare de klassiske McCoy-tegnede historiene, også etter at det svenske bladet begynte med de mer moderniserte Sy Barry- historiene. Problemet med å trykke en hel Fantomet-historie i hvert nummer av bladet var at det gikk hardt utover beholdningen, som besto av blad-omredigerte avishistorier samt historier tegnet av et italiensk studio (Fratelli Spada). Løsningen for den svenske redaksjonen ble å inngå en lisensavtale med rettighetshaver King Features Syndicate og produsere egne Fantomet-historier. De første «Team Fantomen»-historiene ble trykt i de skandinaviske bladene fra begynnelsen av 1970-årene, og siden er det disse som har vært livsgrunnlaget for bladutgivelsen. Teamet ble stadig utvidet, og historiene ble bedre og bedre. Spesielt spennende er alle historiene om de tidligere fantomene. Her har Fantomets forfedre en egen evne til å dukke opp midt i de virkelig store begivenhetene i verdens-historien, og dessuten få en litt usynlig, men avgjørende finger med i spillet.

Fantomet – mer enn et blad

Det er ikke bare seriene som har gjort Fantomet til et fenomen i Norge. Midt på 1980-tallet var imponerende mer enn 100 000 medlemmer vervet til Fantometklubben, noen av dem til sin egen overraskelse. Medlemmene var aktive på klubbsidene i bladet, med tegninger, spørsmål og kodemeldinger. De utstyrte seg med stash fra «shoppen» – Fantomet-badebukser, T-skjorter, capser, ringer (av begge typer) med mer. Og ikke minst graderte de seg i Fantomet-kunnskap og kunne etter hvert klistre bronse-, sølv- og gullmerke på Fantomet-diplomet sitt. Deretter hadde man mulighet til å bli Stormester. Etter hvert ble stormesterprøver en jevnlig aktivitet, og Stormestere kunne bli mestere med opptil flere stjerner. Summa summarum er det mange grunner til at Fantometklubbens medlemmer stadig følger budet «vær stolt av ditt Fantomet-medlemskap», og at bladets lesere nærmest regner seg som en egen gruppe i samfunnet.

Egmont Publishing er Norges største utgiver av blader, magasiner, tegneserier og digitale tjenester til voksne, barn og unge. Selskapet utgir mer enn 100 kjente merkevarer og hadde i 2013 en omsetning på vel 1,7 milliarder kroner.

Egmont Publishing skal være tettest på livet, og sammen med lesere, brukere og partnere skape redaksjonelle og kommersielle produkter, tjenester og møteplasser som gir inspirasjon, opplevelser og nytte i folks liv og verdier for kunder og eier. Selskapet leverer underholdning og nytte gjennom blader, tegneserier, bøker, spill, musikk, apps og nettsider.