70 år med omstridt lov: Hvilken betydning har FNs flyktningkonvensjon i stater som aldri undertegnet den?
Har Flyktningkonvensjonen likevel innflytelse i stater som ikke har signert den? Hvordan bidrar egentlig disse statene i utviklingen av internasjonal flyktningrett? Dette og mer vil Maja Janmyr finne ut når hun nå drar i gang ERC Starting Grant-prosjektet BEYOND.

Å ‘ratifisere’ betyr at en stat godkjenner en folkerettslig avtale, og forplikter seg til å følge den. Mange av landene i verden som tar imot flest flykninger har hverken signert eller ratifisert flyktningkonvensjonen fra 1951.
- I 2021 fyller flyktningkonvensjonen 70 år, og loven er omstridt. Året som kommer er et optimalt tidspunkt for å diskutere akkurat denne konvensjonens fortid og fremtid, mener professor Maja Janmyr ved Norsk senter for menneskerettigheter.
Prosjektet BEYONDs fulle tittel er “Protection without Ratification? International Refugee Law beyond States Parties to the 1951 Refugee Convention”. Prosjektet går over fem år og ledes av Janmyr. Hun fikk i 2019 tilslag på sin søknad til EU og det europeiske forskningsrådet og får over 15 millioner kroner fordelt over fem år til å forske nettopp på betydningen av FNs flyktningkonvensjon for de stater som ikke har ratifisert den.
Stater kan være både «innafor» og «utafor»
- Hvorfor har du valgt å forske på akkurat dette temaet? Hva vekket din personlige interesse og engasjement som forsker?
- Bak meg har jeg flere år med forskning på hvordan Libanon håndterer det store antallet flyktninger som søkte beskyttelse der på grunn av krigen i Syria. I dette forskningsarbeidet ble et paradoks åpenbart: Libanon har ikke undertegnet FNs flyktningkonvensjon til tross for at landet hadde vært med på å utarbeide denne konvensjonen for sytti år siden, og til tross for at FNs flyktningeorgan UNHCR har vært på plass i Libanon siden 1963, og at landet også er medlem av UNHCRs styrende organ. Dette organet har mandat til å tolke konvensjonen og styre UNHCRs arbeid. Libanon var altså både en insider og en outsider i det internasjonale rettslige arbeidet med å beskytte flyktninger. Jeg spurte meg selv om kanskje dette også kunne gjelde andre land som ikke hadde undertegnet konvensjonen?
«Et stort sort hull»
- Prosjektet ser på flyktningkonvensjonens innflytelse i stater som ikke har ratifisert den og hvordan disse statene bidrar i utviklingen av internasjonal flyktningrett. Dette er et så viktig tema at ERC har valgt å finansiere prosjektet ditt. Hvorfor er dette viktig å finne ut av?
- Omtrent en fjerdedel av FNs medlemsland har ikke ratifisert FNs flyktningkonvensjon. Betyr det at flyktningerett ikke finnes i disse landene? I litteraturen på mitt fagfelt er disse landene ofte kun et stort sort hull, til tross for at de er noen av de viktigste vertslandene for flyktninger. Tenk på Pakistan som i flere tiår har gitt beskyttelse til afghanske flyktninger, eller på Bangladesh som har tatt imot brorparten av Rohingya-flyktingene. Jeg hadde identifisert et kunnskapshull i vår forståelse av virkningen av flyktningkonvensjonen. Når konvensjonen nå i 2021 feirer 70 år så er det et optimalt tidspunkt for å diskutere akkurat denne konvensjonens fortid og fremtid, forteller Janmyr.
Nøkkelord
Kontakter
Steinar Hafto MyreKommunikasjonssjef
+47 22 85 00 32 / +47 924 15 962
Bilder

Lenker
Om UiO - Det juridiske fakultet
Det juridiske fakultetet i Oslo er den største utdanningsinstitusjonen i landet for juristar, og ein sentral aktør innan juridisk forsking.
Følg saker fra UiO - Det juridiske fakultet
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det juridiske fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste saker fra UiO - Det juridiske fakultet
Smittestopp og rettsstaten: Erfaringer og forhåpninger14.12.2020 12:38:52 CET | Presseinvitasjon
En ny smittesporingsapp - også kalt Smittestopp - skal lanseres 21 desember. Hva må til for å lykkes med den nye appen?
Fattigdom, menneskerettigheter og omstridte beregninger4.12.2020 10:40:08 CET | Presseinvitasjon
Dette digitale arrangementet skal handle om global fattigdom og menneskerettigheter. Du får møte Philip Alston, som har vært FNs spesialrapportør for ekstrem fattigdom og menneskerettigheter, i tillegg til statsråd Dag-Inge Ulstein, direktør for Pathfinders, Liv Tørres og professor Morten Jerven.
FNs 75-årsjubileum: Refleksjoner og utfordringer fremover4.12.2020 10:24:42 CET | Presseinvitasjon
Arrangementet tar for seg store globale utfordringer tilknyttet menneskerettighetsansvar, klimaforandringer, håndtering av migrasjon og organiseringen av FN.
Den nordiske koronahåndteringen: stengt, stengt inne og stengt ute?30.11.2020 09:02:58 CET | Presseinvitasjon
Hvordan har skandinaviske myndigheter håndtert koronapandemien overfor så forskjellige grupper som innsatte i fengsel og i eldrehjem i Sverige, Danmark og Norge?
Har staten hjemmel for koronahåndteringen?13.11.2020 12:09:09 CET | Presseinvitasjon
Hva var hjemmelsgrunnlaget for koronatiltakene høsten 2020? Hva slags hjemmel er solid nok på ulike samfunnsområder, og hva er egentlig begrunnelsen for å iverksette tiltak uten hjemmel?
- Globale juridiske regler er nødvendig for å finne løsninger på plastforurensningen14.10.2020 15:32:00 CEST | Pressemelding
Plastforurensning er en stor trussel for marine økosystemer. Det påvirker organismer og dyr i matkjeden, og endrer økosystemets funksjoner og tjenester. Plast i Arktis kommer via havstrømmer fra andre verdensdeler. Marin plastforurensning er et globalt problem og det er derfor avgjørende med gode og effektive regler på globalt nivå, mener jusforskere.
I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom