Ifølge statistikk fra WHO ble over 600 millioner mennesker syke i fjor som følge av matbårne sykdommer. Verdens mattrygghetsdag har siden 2018 blitt arrangert årlig av verdens helseorganisasjon (WHO) i samarbeid med FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og Codex Alimentarius. Norge deltar gjennom Mattilsynet i arbeidet i Codex Alimentarius for å bidra i det viktige standardiseringsarbeidet for trygg mat på verdensbasis.

Trygg og næringsrik mat er en forutsetning for god helse. I mange deler av verden er matvarer som inneholder bakterier, virus, parasitter eller kjemiske stoffer ansvarlige for sykdommer som kan variere i alvorlighetsgrad fra diare til kreft. Mattilsynet skal sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevann for forbrukere i Norge, samt fremme god helse hos planter, landdyr og fisk.

Vår gode mattrygghet er et resultat av flere forhold. Regelverket skal sikre trygg mat til forbrukerne og de aller fleste matprodusentene tar produksjon av trygg mat på alvor og følger reglene. Det er lite smittestoff i norske husdyr og norskproduserte matvarer, og Mattilsynet følger opp tilstanden i næringer og hos enkeltvirksomheter gjennom dialog, veiledning, tilsyn og overvåkings- og kontrollprogrammer. Vi deltar også aktivt i internasjonalt arbeid for å bidra til trygg mat og handel mellom landene.

At mattrygghet er viktig, og at matbårne sykdommer er et stort problem mange steder i verden, bekreftes av WHO:

• En av ti innbyggere på verdensbasis blir syke av forurenset mat årlig.
• Belastningen på helsevesenet grunnet matbårne sykdommen globalt kan sammenlignes malaria eller HIV/AIDS.
• WHO har beregnet at sykdom fra matvarer er ansvarlig for 420 000 dødsfall årlig.
• Antibiotikaresistente bakterier kan smitte gjennom matkjeden. Årlig dør over 700 000 mennesker over hele verden som følge av antibiotikaresistente bakterier.