7 av 10 bønder frykter klimaendringer vil gi skade på avlinger og landbruksareal

Hele 70 prosent av gårdbrukerne oppgir at de frykter klimaendringer vil føre til skade på avlinger og landbruksareal. Dette er en signifikant økning på 16 prosent fra 2021. Det viser en fersk undersøkelse Respons Analyse har gjennomført blant 100 gårdeiere på vegne av Fremtind forsikring. 

Gårdbrukere bosatt i Innlandet, Oslo og Viken er mest bekymret: Der oppgir 8 av 10 at de frykter konsekvenser av klimaendringer. 

– Vi forstår godt at mange bønder er bekymret for sine avlinger og gårdsbygninger. Nedbør gjør mer skade, og vi snakker med stadig flere kunder som har fått sine eiendommer og verdier skadet eller tapt i styrtregn, flom, ras og skred, sier skadeforebygger Therese Hofstad-Nielsen i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.  

Forebygg skader av tørke og flom 

– Jordforbedring ved vekselbruk eller tilførsel av kompost eller biokull kan forebygge og begrense skader av både tørke og flom. Jorda holder bedre på fuktigheten i tørre perioder og det blir mindre erosjon ved mye nedbør og flom, sier Nielsen. 

Ifølge Bondelaget er det er viktig for både miljøet og bondens inntjening å begrense erosjon, samtidig som at jord som holder bedre på fuktigheten i tørre perioder vil kunne begrense bondens tap i perioder med tørke, som mange erfarte sommeren 2018. 

– I tillegg kan det være smart å beplante langs bekker og elver for å forebygge erosjon langs elvebreddene. For å forebygge skred i skråninger er det viktig å ikke fjerne all vegetasjon med flatehogst, men i stedet drive såkalt plukkhogst ved å la en del trær og røtter stå igjen for å hindre jordskred, sier skadeforebyggeren.
 

De yngste mest bekymret 

Det er de yngste gårdbrukerne som er mest bekymret: 81 prosent av gårdbrukerne under 40 år frykter skader på avlinger og landbruksareal som følge av klimaendringer i fremtiden mot 65 prosent av de som er over 50 år. 

I undersøkelsen oppgir nær 30 prosent at de frykter klimaendringer vil føre til skade på landbruksbygningene grunnet mer nedbør, flom og annet ekstremvær. Det er en økning på 5 prosentpoeng fra 2021. 

– Et større tiltak er å bygge flomvoll rundt gården og driftsbygningen, med en flomport, som kan stenges ved behov. Det er også mulig å lage mindre dammer i sidevassdrag som forsinker avrenning ned til større bekker og elvedrag, sier Hofstad-Nielsen. 

Sistnevnte tiltak gjør at vannhastigheten i vassdragene blir mindre og vannstanden får en lavere flomtopp. Det gir mindre jorderosjon og færre skader på både jord og bygninger. 

 

Dette bør du gjøre for å begrense skader av styrtregn og flom:

• Rydd vekk løse gjenstander i områder som er ekstra utsatt for flom og ekstrem nedbør. 
• Flytt rundballer, plastavfall, tømmer, plank og campingvogner. Alt som kan flyte bør sikres eller tas vekk fra utsatte områder. 
• Sjekk tilsigsarealet til gården og rydd vekk kvist og kvast i store og små vassdrag. 
• Sjekk alt av kulverter, stikkrenner og kummer til gjenlukkede bekker. 
• Rydd vekk alt fra kjellergulv og i første etasje. 
• Flytt dyr fra fjøs og dyrerom hvis det er fare for at vannet kan renne inn. 
• Kutt alt av strøm til driftsbygninger og til kjeller i våningshus. 
• Dokumenter alt dere gjør med mobilkamera – tilstand før og etter dere har ryddet. 
• Dokumenter alle eventuelle skader med mobilkamera og send inn til Naturskadeordningen til staten og forsikringsselskapet ditt. 
• Sette deg inn i Bondelagets flomveileder og sjekk tryggeresammen.no