CERN starter partikkelakseleratoren igjen

Denne uken starter CERN på nytt partikkelakseleratoren LHC (Large Hadron Collider) etter å ha vært stengt for oppgradering og vedlikehold i to år.

Rekordhøye energier

CERN-fysikerne er i full sving med å gjøre de siste forebredelsene før de skal restarte den enorme, underjoridske maskinen . I den 27 kilometer lange akseleratoren skal de sende hydrogenkjerner (protoner) mot hverandre i hastigheter opp mot lysets hastighet og få dem til å kollidere ved rekordhøye energier (inntil 13 TeV). Akseleratoren er rustet opp til å kjøre ved nesten dobbelt så høye energier som i 2012, da forskerne fant Higgs-partikkelen. De første partikkel-kollisjonene vil skje i slutten av mai.

- Vi er i ferd med å bevege oss inn i helt nye områder av fysikken. Denne gangen vet ikke forskerne helt hva de nye eksperimentene vil bringe. Men at LHC-eksperimentene vil føre fysikken et langt skritt videre, er ingen i tvil om, sier professor Farid Ould-Saada ved Universitetet i Oslo, som leder den norske forskningsinnsatsen ved ATLAS-detektoren ved CERN.

Standardmodell, supersymmetri og mørk materie

Det er noen av universets dypeste mysterier forskerne vil avdekke i de planlagte eksperimentene.

En av teoriene fysikere tror man kan få bekreftet gjennom de nye eksperimentene ved CERN er supersymmetri. Hvis supersymmetri viser seg å eksistere kan det oppklare flere av de virkelig store mysteriene i moderne fysikk som:

● Hvorfor er Higgsbosonet så lett?

● Hva er mørk materie?

● Hvorfor finnes det mer materie enn antimaterie i universet?

For mange fysikere står det mye på spill: Enten vil man få bekreftet etablerte og populære teorier, for eksempel om supersymmetri og mørk materie, og kan ta nye steg inn i dette feltet av fysikken. Eller man vil måtte innse at vi har mye mer å lære om hvordan universet henger sammen.

Den norske forskningsinnsatsen ved CERN skjer først og fremst ved de to eksperimentene ATLAS (www.atlas.ch) og ALICE (http://aliceinfo.cern.ch/Public/Welcome.html).