Innkjøpsordningene er endret - nå inkluderes e-bøker

Innkjøpsordningene for skjønnlitteratur er 50 år i 2015 og for første gang siden de ble opprettet kommer nå en full revidering av innkjøpsordningene.

I løpet av 2014 og 2015 skal Fagutvalget for litteratur foreta en gjennomgang av samtlige litteraturstøtteordninger  som forvaltes av Kulturrådet. I 2014 har de konsentrert seg om de to skjønnlitterære innkjøpsordningene (for voksne og for barn og unge).

- Vi håper at de endringene som gjennomføres nå, vil gjøre at innkjøpsordningene også i framtida kan fungere som et av de viktigste litteraturpolitiske virkemidlene vi har i Norge. Målet er at det norske samfunnet skal ha en fortsatt mangfoldig og sterk skjønnlitteratur både for voksne, unge og barn, sier Anne Oterholm, leder for Faglig utvalg for litteratur og kulturrådsmedlem.

Her er de viktigste endringene i de nye forslagene:

• E-bøker inkluderes permanent i innkjøpsordningen, dette utvides til også å gjelde barn og unge. 
• Ny forenklet betalingsmodell. Forfatternes andel av kulturfondsutbetalingen vil i de fleste tilfeller også økes på bekostning av utgivernes.
• Ny fordelingsnøkkel for distribusjon. Antallet innkjøpte eksemplarer av voksentitler reduseres fra 1000 til 703 papirbøker og 70 e-bøker. For barne- og ungdomslitteraturen blir innkjøpet som i dag, 1500 eks (1430 p-bøker og 70 e-bøker). 
• Kvalitetskravene tydeliggjøres og skjerpes, og det presiseres at den håndverksmessige og kunstneriske kvaliteten i et verk skal diskuteres før ethvert innkjøp.
• Ankenemndene avvikles.
• Innkjøpsordningene for barn og voksne slås sammen til en ordning.
• Bildebøker inkluderes som sjanger også i skjønnlitteratur for voksne.
• Det legges opp til økt formidling av litteraturen og aktualitet i ordningene.

Her kan du lese hele notatet fra Faglig utvalg for litteratur.

Skal fremdeles styrke norsk språk og litteratur

Formålet med innkjøpsordningene har og skal fortsatt være å styrke norsk språk og litteratur. Gjennom ordningene har forfatterinntektene blitt styrket og ny norsk skjønnlitteratur er blitt gjort tilgjengelig for alle gjennom lokale bibliotek. I tillegg har innkjøpsordningene sørget for at utgiverne har kunnet satse på oppbyggingen av nye, norske forfatterskap og utgivelse av en mangfoldig litteratur på et relativt lite språk som norsk.

Men det norske bokmarkedet har gjennomgått store endringer siden 1965. Det er færre bibliotekavdelinger og e-bøker har kommet på markedet.  Økt kommersialisering av bokbransjen har også ført til  økt oppmerksomhet rundt få titler og forfattere. Dette er noe av det utvalget har tatt hensyn til i utarbeidelsen av nye retningslinjer.

Til grunn for utvalgets vurderinger ligger også en delrapport som er utarbeidet om   prøveprosjektet for utlån av e-bøker som ble satt i gang i 2012. Prøveprosjektet videreføres nå som en permanent ordning.

Her kan du lese delrapporten om e-bokutlån.

Automatisk prinsipp, kvalitet, og avvikling av ankenemder 

Litteraturutvalget mener det er essensielt å bevare det automatiske prinsippet i den nye skjønnlitterære ordningen. Samtidig mener utvalget at det er viktig at innkjøpsordningene bidrar til økt kvalitet i norske utgivelser, og ikke det motsatte. De nye retningslinjene for den skjønnlitterære innkjøpsordningen vil understreke at bøkenes kvalitet skal diskuteres før ethvert innkjøp. I tillegg må forlagene dokumentere redaksjonelt arbeid.

I tillegg velger Kulturrådet nå å avvikle ankenemdene, som til nå automatisk har vurdert de titlene som har blitt underkjent av vurderingsutvalget. Samtidig med at ankenemndene avvikles, utvides vurderingsutvalgene med ett medlem.

Retningslinjene trer i kraft 1. januar. Den 13. januar inviterer Kulturrådet forlagene til informasjonsmøte om endringene. Meld deg på informasjonsmøtet her. 

Kontaktpersoner:

Anne Oterholm, leder for Faglig utvalg for litteratur og kulturrådsmedlem, tlf 986 43 329

Arne Vestbø, leder for seksjon for litteratur og andre kulturformål i Kulturrådet, tlf 915 44 707.