1,2 millioner nordmenn skal ut og reise i julen. Det er en halv million færre enn i fjor – en nedgang på 11 prosentpoeng. Det viser en undersøkelse Respons analyse har gjennomført for Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.

– Selv om pandemien reduserer reiseaktiviteten blir det mange mennesker på de samme trafikkårene, spesielt dagene før julaften. Da oppstår det fort problemer og få ting er mer stressende enn å ikke rekke hjem til jul. Det er smart med noen forholdsregler - som å ta seg god tid, sier skadeforebygger Therese Nielsen i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.

Menn mest opptatt av å komme fort frem

Under årets julefeiring kan det bli betydelig færre biler på veiene enn i 2019. I fjor oppga 1 million nordmenn at de skulle bruke bil (egen eller leiebil) når de skulle reise, men i år oppgir «bare» 800.000 dette.

46 prosent av de som skal kjøre bil sier at de er mest engstelige for glatte veier og vanskelige kjøreforhold. Menn er seks ganger mer engstelige enn kvinner for å oppleve kø.

– Menn er mer bekymret for ting som kan sinke dem, som kø og utålmodige barn, enn det kvinner er. Det kan tyde på at de er mer opptatt av å komme raskt frem enn å komme trygt frem. Vår oppfordring er å holde plassen i køen og unngå å sette andre i farlige situasjoner ved å kjøre forbi, sier Nielsen.

Sparer lite tid på å kjøre over fartsgrensen

46 prosent av bilistene oppgir at ikke er engstelige for noe i juletrafikken. Det er en solid økning fra 2019, hvor 28 prosent oppga dette.

– Det kan ha sammenheng med at færre skal kjøre bil og at bilene blir stadig tryggere. Det har også vært mye fokus på trafikksikkerhet de siste årene og antall alvorlige ulykker har gått ned. Vi håper denne positive trenden fortsetter og oppfordrer alle til å overholde fartsgrensene, kjøre etter forholdene og la mobilen ligge når du kjører, sier Nielsen.

– Du sparer bare 40 sekunder per mil på å kjøre i 100 fremfor i 90 km i timen. Har du 15 mil til hytta eller din endelige destinasjon, tilsvarer dette 10 skarve minutter, påpeker skadeforebyggeren.

Forsikringsbransjen har de siste tre årene registrert over 11.800 bil- og trafikkskader på de tradisjonelle bulkedagene 21., 22. og 23. desember. Samlet erstatning for disse skadene er på over 217 millioner kroner. Dette omfatter kun materielle skader på personbiler under 3,5 tonn.

«Bare» 35.000 skal til utlandet

Nordmenn flest følger myndighetens råd om å ikke reise til utlandet. Om lag 35.000 nordmenn sier de skal reise utenlands i julen. I fjor oppga nær 277.000 nordmenn at de skulle reise til utlandet. «Hele» fem prosent av innbyggerne i Troms og Finnmark oppgir at de skal til utlandet i julen.

– Blant disse er det nok mange som skal besøke slekt i landet de opprinnelig kommer fra, og vi antar også at mange i vårt nordligste fylke har fritidshus nord i Sverige eller Finland, sier Nielsen.

Det er også en betydelig nedgang i antall som oppgir at de skal fly i julen. Vel 200.000 nordmenn planlegger å reise med fly i julen, mot drøye 300.000 i 2019.

– Vi tror dette i hovedsak handler om innenlands-flyvninger. Vi anbefaler alle om å følge godt med på myndighetenes reiseråd, sette seg inn i vilkårene i sin reiseforsikring og følge med på forsikringsselskapenes nettsider, sier Nielsen.

Sett av god tid til transportbytte

Det er de yngste i aldersgruppene mellom 18 og 24, og mellom 25 og 34 år som skal reise, og majoriteten skal hjem til familie og venner. Innbyggere i Oslo forlater hovedstaden, mens innbyggerne i Vestland er mest hjemmekjære.

– Skal du bytte mellom fly, tog eller buss underveis må du beregne to timers transfertid. Rekker du ikke flyet fordi toget til flyplassen var en halvtime forsinket, dekker ikke reiseforsikringen kostnader som følge av forsinkelsen. Du må ta direkte kontakt med transportselskapet, sier Nielsen.

Det er flest innbyggere i Vestfold og Telemark, samt Oslofolk, som skal på hytta.
Jo høyere inntekt i husstanden, dess flere skal på hytta i julen.

Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse på oppdrag for Fremtind Forsikring, med 1061 respondenter mellom 18 og 87 år i perioden 5. til 16. november.