Gjennom ordningen med frivillig retting kan du i ettertid melde fra om formue og inntekt som du ikke har oppgitt til Skatteetaten. De som får innvilget frivillig retting må betale skatten de skylder pluss renter, men slipper straff i form av tilleggsskatt og mulig politianmeldelse.

I 2020 ferdigbehandlet etaten 304 slike saker som resulterte i en økning av skattbare inntekter på 164 millioner kroner og formuer på 4,1 milliarder kroner. I tillegg kom det inn 212 nye saker.

­– Størstedelen av sakene gjelder økonomiske forhold i utlandet. At vi får mer informasjon fra andre land gjør det vanskeligere å skjule verdier i utlandet, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

For å få innvilget frivillig retting må du gi opplysninger til Skatteetaten på eget initiativ med en fullstendig oversikt over alle verdier. Du kankke komme etter at kontrolltiltak er iverksatt eller varslet.

Skal føres i skattemeldingen
Over tid har det vært en endring i hvem som ber om frivillig retting. Tidligere har mange gjort det som følge av risikoen for å bli oppdaget, at en har et ønske om å ta verdiene tilbake til Norge, eller fordi de ønsker å gjøre opp for seg så arvingene slipper å ta seg av problemet.

– Nå ser vi at det varierer mer hvem som ber om frivillig retting. Det kan være hvem som helst, men vi ser at det i større grad handler om at mange ikke kjenner til regelverket og melder fra når de oppdager at verdiene ikke bare er skattepliktige i det landet man har eiendom eller en konto, sier Schanke Funnemark.

Alle inntekter og formuer, som for eksempel bankinnskudd, eiendom og aksjeutbytte i andre land, skal opplyses om i skattemeldingen hvert år. Det betyr ikke at du risikerer å bli dobbeltbeskattet, men at du må opplyse om det.

– Du har plikt til å opplyse om alle inntekter og formue du har i alle land. Har du blitt skattlagt i utlandet, vil norsk skattelov og skatteavtaler med andre land sørge for at du ikke betaler skatten dobbelt opp, sier skattedirektøren.

Større mulighet for at inntekter og formuer blir oppdaget
Siden 2007 har nesten 4000 personer kontaktet Skatteetaten for å ordne opp i uoppgitte økonomiske forhold. Totalsummen på innmeldte beløp i forbindelse med frivillig retting er nå på over 80 milliarder kroner i formue og cirka tre milliarder i inntekt.

– At vi i 2017 innførte automatisk utveksling av opplysninger mellom skattemyndigheter i flere ulike land, og stor medieoppmerksomhet rundt lekkasjer som Panama Papers, førte nok til at ekstra mange rapporterte inn saker i 2017 og 2018, sier Schanke Funnemark.

Les mer om frivillig retting på Skatteetatens nettsider

År	Antall nye saker	Antall ferdig-behandlet saker	Sum fastsatt formue (akkumulert på endringer inntil 10 år)*	Sum fastsatt inntekt (akkumulert på endringer inntil 10 år)*
2020	212	304	4,1 milliarder	164 millioner
2019	394	309	2,4 milliarder	71 millioner
2018	591	875	6,1 milliarder	268 millioner
2017	924	677	8,7 milliarder	279 millioner
2016	515	428	13,7 milliarder	362 millioner
2015	384	254	7,8 milliarder	189 millioner
2014	295	226	6,5 milliarder	281 millioner
2013	229	203	7,9 milliarder	273 millioner
2012	115	125	7,2 milliarder	478 millioner
2011	131	306	9,6 milliarder	544 millioner
2007 -2010		236	11,6 milliarder	288 millioner

* Dette er akkumulerte tall for opptil 10 år. Hvis du har hatt 1 million kroner på konto i mange år, beregnes det skatt av formuen i opptil 10 år tilbake, så vedtaket kan bli at det regnes skatt av en formue på 10 millioner kr. Det blir beregnet renter på skatten som skulle vært betalt, men du får ikke tilleggsskatt.