CERN-forskere laget stråle av antiatomer

I en artikkel som publiseres i Nature Communications i dag, 21. januar, dokumenterer forskere ved den europeiske organisasjonen for nukleærforskning (CERN) at de for første gang har lykkes i å produsere en stråle av antihydrogenatomer.

Å produsere antiatomer og holde dem fanget stadig lengre mellom sterke magnetfelt, har forskerne fått til lenge. Men å transportere dem vekk fra magnetene for å studere dem enda bedre, har ikke vært mulig før nå: I eksperimentet ASACUSA ved CERN har forskerne observert 80 antihydrogenatomer 2.7 meter unna produksjonsstedet.

Forsker på antimaterie

Vanlige partikler fra universets opprinnelse har forskerne observert. Antimaterie – materie som består av antipartikler, ikke partikler - har forskerne aldri observert fra det tidlige universet på samme måte. Hvorfor ikke, er en gåte for fysikerne. For man vet at de finnes - forskerne kan produsere både antielektroner (som også kalles positroner) og antiprotoner i laboratoriet. Ved CERN, der forskerne de siste årene kan vise til store gjennombrudd innenfor partikkelfysikk - mest minneverdig var funnet av Higgs-partikkelen i 2012 - gjennomføres det en rekke eksperimenter på antimaterie.

- Utfordringen så langt har både vært å lage antipartikler og å kunne fange dem lenge nok til at vi kan studere dem, sier forsker Heidi Sandaker ved Universitetet og Bergen som blant annet forsker på antimaterie ved CERN.

Ny metode

Materie og antimaterie utsletter hverandre i det øyeblikket de møtes. I tillegg til å lage antihydrogen, har de største problemene for forskerne derfor vært å isolere antiatomer fra vanlige atomer. Ved hjelp av sterke magneter har de lykkes i å isolere antihydrogenatomet lenge nok til å studere dem. For å studere dem i detalj, må de transporteres vekk fra de sterke magnetiske feltene, som forstyrrer de spektroskopiske undersøkelsene man ønsker å gjøre. Det er denne transportetappen forskerne ved CERN nå har fått til.

 - Forskerne har nå funnet en måte å transportere antihydrogenatomene videre fra magnetfeltene, slik at de kan studeres mens de flyr. Dermed kan vi gjøre langt mer nøyaktige studier av antihydrogenatomer, og vi er kommet et langt skritt videre i forskingen på antimaterie, sier Sandaker.  

 Les artikkelen i Nature.

 Les mer på CERNs nettsider.

 Dette er CERN

• CERN er verdens største og viktigste organisasjon for forskning på partikkelfysikk. Anlegget ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike.
• Norge er et av 21 land som samarbeider om å finansiere CERN og driver forskning ved infrastrukturen. Norge har vært medlem av CERN siden oppstarten i 1954 og dekker 2,5 prosent av CERNs budsjett.
• I 2013 betalte den norske regjeringen 175 millioner kroner for medlemskapet. Det er Forskningsrådet som forvalter det norske medlemskapet på vegne av Kunnskapsdepartementet.
• Omtrent 100 norske forskere og studenter, primært fra UiO og UiB, deltar i eksperimentene på CERN, sammen med 6500 andre forskere fra universiteter og forskningsinstitutter over hele verden.

Kontaktpersoner:

Forsker Heidi Sandaker, Universitetet i Bergen og CERN

+41 764875419

heidi.sandaker@ift.uib.no

 Spesialrådgiver Bjørn Jacobsen, Norges forskningsråd:

+47 40 63 82 66

bja@forskningsradet.no

 CERN Press Office

press.office@cern.ch