Forliset vi aldri glemmer

Det er den 19. januar 2004, en kald og stille vinterdag utenfor Bergen. På ettermiddagen får mannskapet på RS “Odd Fellow II” oppdrag om å fjerne tau i propellen på en hurtigbåt. De forlater RS-stasjonen på Kleppestø og setter kurs mot Flesland. På veien passerer de MS “Rocknes” som er på vei sørover i Vatlestraumen. En nautisk mil senere kommer en Mayday-melding på VHF-en.  Gjennom aktervinduet ser Erik Bustegaard, som på den tiden var maskinist på RS ”Odd Fellow II”, at MS ”Rocknes” har fått slagside. Mannskapet snur raskt og minuttene senere er de like ved det kantrende skipet.  I neste øyeblikk faller folk over bord.
– De øredøvende skrikene etter hjelp da folk fant i vannet, sammen med den brusende lyden av luftmassene som strømmet ut da skipet tippet over, er noe jeg aldri glemmer, sier Bustegaard.

Redder seks mennesker

Bustgaard og skipper Frank Eines agerte raskt og plukket opp den første personen fra det iskalde vannet. Snart hadde de reddet livet til seks personer.
– De som vi plukket opp var nedkjølt, men overlykkelige. De var utrolig takknemmelige for at vi reddet dem, sier Bustegaard.
Fire av de overlevende var filippinske, to var fra Nederland. Mannskapet hjalp dem til kai der nødetatene var samlet.

Søkte etter flere overlevende

MS ”Rocknes” var på vei fra Tyskland og inn i havnen i Bergen da hun kom for langt mot styrbord, traff en grunnekloss og fikk stabiliseringsproblemer. I etterkant av Mayday-anropet fra MS ”Rocknes” sendte politi og brannvesen ut en nødmelding. Snart var Vatlestraumen full av redningsarbeidere. RS ”Odd Fellow II” og RS "Hvaler" deltok i det utfordrende søkearbeidet. Det var totalt 30 personer om bord og det var uklart hvor mange som ville overleve.

Da redningsskøyta begynte søkearbeidet lå MS ”Rocknes” og drev nordover med strømmen. Etter hvert ble hun pushet inntil et berg og sikret. Styrhuset lå under vann.
– Det var folk som levde inne i skroget. De dunket for å bli hørt. Redningsmannskap og overlevende kommuniserte med lapper som ble sendt gjennom et hull i skroget. Tenk så fryktelig å bli lukket inne på den måten. Lyden av dunkene fra skroget er noe jeg aldri glemmer, sier Bustegaard.

Glemmer det aldri

18 personer mistet livet. Forliset forårsaket også en naturkatastrofe. Oljelekkasjene tok livet av tusenvis av sjøfugl.

– Etter ti år er det vanskelig å huske detaljer, men noe blir igjen i minnet for alltid. Jeg har fortsatt et klart bilde av hvordan en av dem vi plukket opp lå i et oljebad. Han var kullsort og klissete over hele kroppen. Jeg tenker ofte på hvor heldige vi var som var så nært da det skjedde. Det hadde nok stor betydning for de seks livene vi reddet, sier Bustegaard, som har vært redningsmann i 15 år.
– Vi vet aldri hva som venter der ute når vi får et oppdrag. Som redningsmann må man være forberedt på det verste. Rocknes-forliset er det absolutt verste og mest utfordrende jeg har vært med på. Alt føltes egentlig veldig uvirkelig da det skjedde og det gjør det fortsatt, sier Bustegaard.
– Skipper Frank Eines og jeg snakket veldig mye i ettertid. Vi ble også oppringt av en sjømannsprest som ville snakke med oss. I etterkant av ulykken dro vi ned til sjøredningskorpset i Hjellestad og samtalene vi hadde der har vært veldig viktig for meg. Til tross for alle utfordringer har jeg har aldri angret på mitt yrkesvalg. Å redde et menneskeliv er en helt ubeskrivelig følelse, avslutter Bustgaard.

 Redningsskøytene er førstelinjeberedskap

– Rocknes-forliset viser hvor viktig det er et vi er til stede langs hele kysten. Når ulykken er ute, er målet at nærmeste redningsskøyte aldri skal være mer enn én time unna, sør for Troms. Siden 2004 har vi hjulpet 130 000 personer og reddet 300 liv, sier Redningsselskapets generalsekretær Rikke Lind.

Fakta: Rocknes-forliset

• MS «Rocknes» grunnstøtte og kantret i løpet av få minutter i Vatlestraumen i innseilingen til Bergen 19. januar 2004 klokken 16.32.
• Det var 30 personer ombord i skipet. Av dem omkom 18, derav én nordmann, én tysker og 16 filippinere.
• Feilnavigering, mangelfull sjømerking, dårlig stabilitet og feil lasting pekes på som årsaker til ulykken.
• Kystverket har senere merket grunnen, og sprengte den i 2012 ned fra ni til 14 meters dyp. De har også innført praksis med at skipsloser skal ha med seg egne digitale kart ombord.
• Forliset førte til strengere krav til dobbeltbunn på skip, for å hindre rask vanninntrengning ved grunnstøting. MS «Rocknes» ville ikke blitt godkjent etter dagens regler.

Kilde: NRK