Fosterhjem - det viktigste plasseringsalternativet i barnevernet

Fosterhjem til alle barna som trenger det
Rapporten peker på utviklingen tiltaket fosterhjem har hatt innen barnevernet. I 1987 var det nærmere 3200 barn og unge i fosterhjem. I dag er det over 10.000. Dette er om lag en tredobling av antallet fosterfamilier i denne perioden. Bare fra perioden 2003 til 2012 økte antallet barn plassert i fosterhjem med 44%og antall plasseringer i beredskapshjem med 67%. Økningen i antallet institusjonsplasseringer i samme periode var på seks prosent.  

- Rapporten bekrefter at satsingen på fosterhjem har vært viktig. Fosterforeldre gjør en avgjørende innsats for utsatte barn og unge i Norge. Vi vet at fosterhjem er det beste tiltaket for de aller fleste. Behovet for fosterhjem øker med 10 % hvert år, så vi trenger flere fosterhjem nå enn noensinne for at alle barn og unge som trenger det får et godt fosterhjem til riktig tid, sier Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir).

Andelen av fosterbarn med minoritetsbakgrunn har på 15 år steget fra 16 % til 25 %. Når en av fire fosterbarn kommer fra andre land enn Norge, understreker det betydningen av å øke kompetansen i barnevernet om fosterbarn og fosterfamilier med annen kulturell og religiøs bakgrunn. Det innebærer også behov for at flere familier med minoritetsbakgrunn blir fosterforeldre.

- Det er nødvendig å rekruttere flere fosterhjem med minoritetsbakgrunn. Det er nå etablert en kompetansegruppe som skal se på muligheter for å nå flere i de miljøene.  Mangfold hos fosterbarna betyr et økende behov for mangfold hos fosterforeldrene, sier Trommald.

Trygge fosterforeldre gir tryggere barn
I rapporten vurderer både saksbehandlere og fosterforeldre at fosterbarna har til dels store problemer når de kommer i fosterhjem, men at de avtar betraktelig det første året i fosterhjem. Emosjonelle vansker hos fosterbarna er den klart mest fremtredende problematikken (79 %). Fosterforeldre har derfor behov for støtte, oppfølging og individuell veiledning. Rapporten viser at gruppeveiledning står høyt på listen over hvilke tiltak som vil hjelpe fosterforeldrene.

- Fosterforeldre trenger mer oppfølging for igjen å kunne gi barn og unge best mulig omsorg. Gjennom å styrke opplæring og oppfølging av fosterforeldrene, både før og etter at de har fått fosterbarn, vil de stå bedre rustet i sin nye foreldrerolle. I statsbudsjettet har Bufdir fått 10 millioner for å styrke gruppeveiledningstilbudet, så det er allerede satt i gang et stort prosjekt som vil gi et løft til veiledning av fosterforeldrene, sier Trommald.

Fosterforeldrene er i dag også langt mer fornøyde med støtten de får fra barnevernet. I 1994 var nærmere halvparten tilfredse med støtten de fikk som fosterforeldre fra kommunen. I dag er over 8 av 10 fornøyde med støtten de får viser rapporten.

Skole - en avgjørende faktor for å lykkes i livet
Mangelfull opplæring utgjør en alvorlig risikofaktor for marginalisering i arbeids- og samfunnsliv. En god skolesituasjon gir barn og unge muligheter til å knytte kontakter, mestre utdanningsløpet og delta i samfunnet. Samtidig viser forskning at barn som får hjelp av barnevernet har mangelfull skolegang, dårlige skoleresultater og lavt utdanningsnivå. Delprosjektet «Sammen for læring» i forskningsrapporten, viser at det for svært mange fosterbarn er et gap mellom hva de presterer og hva de kunne prestert på skolen. Tidligere forskning har også vist at svært få stiller utdanningskrav til disse barna. Mange har vært utsatt for omsorgssvikt og de kan bli utsatt for flyttinger og skolebytter, og har således «hull» i kunnskapen. Å mestre skolen er helt avgjørende for å mestre voksenlivet.

- Vi vet at å mestre skole og utdanning er den enkeltfaktoren som har størst betydning for å lykkes i voksenlivet. Derfor må fosterforeldrene få hjelp til å følge barnas skolegang. I arbeidet med å se på skole- og utdanningssituasjonen til barn i barnevernet jobber vi med flere tiltak i tråd med denne rapportens anbefalinger, blant annet ved å legge inn fokus på skole og skoleoppfølging i opplæringen av fosterforeldrene.

Om forskningsrapporten
Forskningsprosjektet Fosterhjem for barns behov er initiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og gjennomført som et samarbeid mellom Nova, Fafo og RKBU Vest (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge). Hensikten er å fornye kunnskapen om fosterhjemsarbeidet og utgjør det viktigste løftet innen fosterhjemsforskningen. Rapporten grunnlaget for videreutvikling av fosterhjemsomsorgen i Norge.

Det er både ungdommer, fosterforeldre og saksbehandlere og barnevernsledere i barnevernet som har bidratt inn i prosjektet med sine stemmer. Til sammen gir de oss et klart bilde av viktigheten av fosterhjem som et plasseringsalternativ, hva som fungerer i dag og hvilke utfordringer vi står overfor fremover.

- Man må tenke langsiktig i fosterhjemsplasseringer. De skal være et varig og permanent hjem for barna dersom de ikke flytter hjem igjen. Alle barn og unge som har behov for fosterhjem skal få det. Derfor er denne rapporten viktig for å se helheten i fosterhjemsordningen, avslutter Mari Trommald.

Her finner du rapporten
Forskningsrapporten Fosterhjem for barns behov lanseres fredag 17. januar 2014 og kan lastes ned fra bufdir.no.

 

Fakta om fosterhjem

• Fosterhjem er det viktigste plasseringsalternativet i barnevernet. Totalt 10 254 barn og unge bodde i fosterhjem pr. 31.12.2012. Dette utgjør 90 % av alle barna som ikke kan bo hjemme hos foreldrene sine.
• Fra 1987 og frem til i dag er antall fosterbarn mer enn tredoblet. Økning i antall fosterbarn har en sammenheng med en generell økning i antall barn og unge i barnevernet, i tillegg til at det har skjedd en vridning fra barnevernsinstitusjon til fosterhjem.
• Antall forsterkede fosterhjem var nesten fordoblet fra 2000 (25 %) til 2012 (44%). Forsterkede fosterhjem betyr at én eller begge fosterforeldrene er frikjøpt eller får ekstra opplæring/veiledning.
• 17.1.14 lanseres forskningsprosjektet Fosterhjem for barns behov – det største forskningsløftet på fosterhjemsområdet i Norge.
• Prosjektet er initiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og gjennomført som et samarbeid mellom Nova, Fafo og RKBU Vest.