Tollreversering får konsekvenser for matindustrien

Melk og kjøtt fra storfe er den suverent største verdiskaperen i norsk landbruk og kjøttindustri, og helt sentral i utnyttelsen av norsk grovfôr og beite.  Produksjonen av storfekjøtt i 2012 var den laveste på 20 år, og dekket bare 80 prosent av etterspørselen fra industrien og forbrukerne.

Landbruksdepartementets ekspertgruppe konkluderte i fjor med at lønnsomheten må bedres kraftig for å sikre den norske storfekjøttproduksjonen.  På bakgrunn av rapporten «Økt storfeproduksjon i Norge» ble det iverksatt tiltak for å øke rekrutteringen og produksjonen av storfekjøtt.

- Tollendringen fra nyttår var helt nødvendig for å sikre produsentene en langsiktig inntektsutvikling som reflekterer lønns- og kostnadsutviklingen i Norge.  En reversering av prosenttollen vil være til stor skade for norsk storfekjøttproduksjon, og et tragisk tilbakeslag for satsingen som Landbruksdepartementet initierte, og som et bredt flertall i Stortinget sluttet seg til, sier konsernsjef i Nortura, Arne Kristian Kolberg.

Etter omlegging til prosent-toll og etablering av et kvalitetstilskudd til storfe, har vi registrert en gryende optimisme blant storfebønder.  Utspillet fra Regjeringen vil bidra til å kvele denne optimismen.

- Det sier seg selv at nedgangen i norsk produksjon av storfekjøtt er meget alvorlig for norsk kjøttindustri, og en videre nedgang som følge av reversert tollvern vil resultere i redusert verdiskaping og færre arbeidsplasser i norsk matvareindustri.  Er det virkelig dette Regjeringen ønsker, spør Kolberg.

På grunn av høyt norsk kostnadsnivå og særnorske klimatiske og geografiske forutsetninger, er matproduksjon i Norge helt avhengige av et effektivt importvern.

- På grunn av det særnorske høye kostnadsnivået, er matvareindustrien like avhengige av importvernet som landbruket. Økt import betyr utflagging av arbeidsplasser i matvareindustrien, sier Kolberg.

Norsk matvareindustri sysselsetter 45.000 mennesker og er landets nest største fastlandsnæring.

Arbeidskraftskrevende industri har fått svekket konkurransekraft gjennom en lønnsvekst på 63 prosent siden 2000. Sammenliknet med gjennomsnittet i EU, ligger det norske lønnsnivået 64 prosent høyere enn i resten av Europa.

Konsekvenser for norsk matvareindustri
For matvareindustrien vil dette få ringvirkninger med utflagging av produksjon og arbeidsplasser. Med det særnorske kostnadsnivået, vil det være vanskelig å opprettholde konkurransekraft dersom prisen på kjøtt skulle falle ytterligere.

Siden 2008 har Nortura økt den industrielle effektiviteten med om lag 1,5 milliarder kroner, halvert antallet fabrikker, kuttet 1000 årsverk og økt produktiviteten over 60 prosent. Til tross for dette er lønnsomheten i industrien lav. Nortura tjente i 2012 bare 1,80 per omsatte hundrelapp.

- Vi har iverksatt ytterligere tiltak for å øke konkurransekraften med ytterligere en milliard kroner, blant annet ved en total gjennomgang av industristrukturen for rødt kjøtt. Det er likevel grenser for hvor mye det er mulig å rasjonalisere i en arbeidskrafts intensiv næring, sier Kolberg.