God tilgang på norske epler

Vi er en epleglad nasjon. Hver og en av oss spiser over 12 kg epler i året. Eplet har fulgt oss helt tilbake til norrøn tid. Det er funnet eplekjerner i Osebergskipet, og vår norrøne mytologi forteller at Idun eide ungdomseplet og at gudene i Åsgård spiste nettopp eplet for å holde seg evig unge. Eplet utgjør 2/3-del av norsk fruktareale, og er så absolutt frukt nummer 1 i vår bevissthet.

I år beregnes det en total norsk produksjon på 7000 tonn. Det er normalt bra. Men næringen jobber aktivt med å plante nye trær i flere regioner i landet. Videre forskes det på nye sorter. Begge deler er både tid- og kostnadskrevende, men helt nødvendig.  Det norske markedet etterspør mer norske epler enn næringen kan levere. Spesielt i september måned har vi for liten tilgang. Men dette skal bedre seg, forsikrer næringen.

Det er tusenvis av eplesorter på verdensbasis. Her i landet har vi også en god del. Den sorten vi spiser aller mest av er Aroma. Det er opprinnelig en svensk sort som virkelig har gjort god nordmann av seg. Gravenstein kom fra Danmark for nærmere 230 år siden. Den har vært elsket gjennom alle disse årene. En ny utforsket sort, Rubinstep, kommer så vidt ut på markedet i år. Det er en sen sort som vil fylle opp i november.

Eple er sunt. Et eple om dagen er bra for magen. Det har mange fått høre gjennom sin oppvekst. Ordtaket er ikke uten grunn hva helseeffekt angår. Eple har en lav glykemisk indeks. Det betyr at frukten inneholder langsomme karbohydrater som igjen påvirker blodsukkeret i gunstig retning. Eplet er videre rikt på antioksidanter, vitamin C, mineraler, sporstoffer og naturlig fiber.

Kontaktperson: Britt Kåsin, informasjonssjef Opplysningskontoret for frukt og grønt, e-post: britt.kasin@frukt.no - telefon: 916 36 870.

Last ned bilder her.