Seksuelle overgrep starter tidlig og begås av noen som står barnet nært

Barn må få kunnskap

- Dette er alvorlige tall og viser at barn tidlig trenger tilrettelagt kunnskap om hva et seksuelt overgrep er og at de selv kan bestemme over egen kropp, sier direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Vi vet at mange barn først senere i livet forstår at de har vært utsatt for overgrep. Barn må i tillegg få kunnskap om hvor de kan henvende seg dersom de opplever overgrep, sier Trommald.

- Tallene bekrefter kunnskap vi allerede har om at seksuelle overgrep starter tidlig og begås av personer som står barnet nært. Det er godt dokumentert at personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep har en økt risiko for et bredt spekter av psykiske og somatiske problemer. Tidlig innsats og forebygging er derfor avgjørende, understreker Mari Trommald. Tidlig innsats er en del av Regjeringens strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom.  

- Åpenhet, mer kunnskap og forståelse for hva vold og overgrep handler om og hvilke konsekvenser det har for barn og unge, er avgjørende for at barn tidlig skal få hjelp. Helsestasjoner og skolehelsetjenester, barneverntjenester, skoler og barnehager har en viktig rolle både i å avdekke og håndtere overgrep, påpeker Trommald.

Seksuelle overgrep skjer oftest i familien

Det er 22 sentre i Norge og minst ett i hvert fylke. De fleste brukerne ble utsatt for overgrep fra noen i familien eller fra en person de hadde en nær relasjon til. 26 prosent var utsatt for overgrep fra en biologisk forelder, og dette er den største enkeltstående gruppen. Ni prosent hadde vært utsatt for overgrep fra en ikke biologisk forelder, 12 prosent fra biologiske søsken og ni prosent fra biologiske besteforelder. 18 prosent hadde vært utsatt for overgrep fra annen slekt og familie, og 16 prosent hadde vært utsatt for overgrep fra en annen person de hadde en nær relasjon til. De fleste brukerne, 62 prosent, hadde vært utsatt for overgrep i en periode på mer enn et år, mens kun 17 prosent hadde vært utsatt for ett overgrep.

Rapporten viser at fire av fem hadde vært utsatt for overgrep fra en mann, og ca. en av ti hadde vært utsatt for overgrep fra en kvinne. Mens om lag hver fjerde mann oppga en kvinnelig overgriper, gjaldt dette kun syv prosent av kvinnene.

Bruken av sentrene har vært stabil i flere år.  Sentrene mot incest og seksuelle overgrep hadde ca.19 500 telefonhenvendelser fra utsatte eller pårørende til utsatte i 2012, mens til sammen 2432 personer oppsøkte et senter en eller flere ganger. Tall og fakta om hver enkelt senter finner du i rapporten.

Viktig lavterskeltilbud

-Rapporten viser at sentrene er et viktig lavterskeltilbud til utsatte i tråd med formålet og krav i retningslinjer for tilskudd, sier Trommald. Sentrene drives uten krav til henvisning og tilbyr samtaler, selvhjelpsgrupper og faglige og sosiale aktiviteter på dag og kveldstid. Mange av sentrene driver forebyggende tiltak ved undervisning og informasjon i grunnskolen, barnehager og til tjenesteapparatet. 

De 22 sentrene finansieres med 80 prosent tilskudd fra staten og 20 prosent tilskudd fra kommunene. De fleste sentrene mot incest og seksuelle overgrep er private stiftelser (14), fem sentre er interkommunale selskap (IKS eller kommunal virksomhet), mens tre er frivillige organisasjoner.

Rapporten er utarbeidet av Sentio Research Norge AS på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

For mer informasjon kontakt:

Mari Trommald
Direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Tlf: 906 05 916