Hvorfor er is så glatt?

20.11.2026 09:00:00 CET | UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet | Aktuelt

Del

Lei av å falle på glattisen? Nå kan du i det minste vite hvorfor. To UiO-forskere kan ha løst gåten som fysikere har kranglet om i over 150 år.

Sigbjørn Løland Bore (t.v.) og Henrik Sveinsson mener de har forklaringen på hvorfor is er glatt.
Sigbjørn Løland Bore (t.v.) og Henrik Sveinsson mener de har forklaringen på hvorfor is er glatt. Foto: Hilde Lynnebakken

I vitenskapelige kretser har dette spørsmålet vært gjenstand for intens debatt. Michael Faraday, en ikke ukjent fysiker, så at isbiter fryser sammen når de holdes inntil hverandre og foreslo i 1859 at isen har et tynt vannlag som eksempelvis en skøyte glir på.

Litt senere dukket trykkteorien opp: Under vekten av skøyteløperen blir isen presset sammen og smelter litt, rett og slett fordi is smelter ved lavere temperatur når trykket øker. I 1939 kom friksjonsvarmeteorien: Når skøyten gnir mot isen, skapes det varme som smelter isen.

Forskning som folk bryr seg om

Fremdeles dukker det opp en artikkel om temaet rundt en gang i året. En fysiker og en kjemiker ved UiO tok mål av seg til å avgjøre diskusjonen en gang for alle. 

Hva var det som fikk dem til å lure på hvorfor is er glatt?

– Jeg hadde lyst til å forske på noe som folk har et forhold til for en gangs skyld, sier kjemiker Sigbjørn Løland Bore, som vanligvis dykker ned i eksotiske kjemi- og fysikkproblemer, som is under ekstreme trykk.

For noen år siden ble han introdusert for fysiker Henrik Sveinsson, som kan ett og annet om friksjon, og de begynte å se etter felles interessante problemstillinger.

De vurderte spørsmålene om hvorfor dusjforhenget kleber seg til kroppen og hvorfor curlingsteiner roterer “feil” vei, men landet litt tilfeldig på glattisen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Hjelp fra bildekkekspert

For å finne ut hva som gjør isen glatt, simulerte de en ørliten glassbit som glir over is. Modellen de brukte så på is og glass helt nede på molekylnivå.

– Vi trodde dette skulle være grei skuring, humrer Bore og forteller om beregninger med kraftige grafikkort på den finske superdatamaskinen LUMI, hvor de første resultatene slett ikke stemte med eksperimenter.

– Isen vi modellerte var sånn at det ble mindre og mindre glatt jo fortere glassbiten gled, og det er helt motsatt av hvordan is oppfører seg på ordentlig, sier Sveinsson til Titan.uio.no. 

I letingen etter forklaringer tok de kontakt med Bo Persson ved forskningssenteret Jülich, en av de store autoritetene innen friksjon, kjent for å forklare hvorfor gummi ikke er glatt og dermed egnet for bildekk.

– Han hadde en forklaring på hvorfor is er glatt på makroskala, men manglet koblingen til det som skjer på nanoskala, som vi hadde, sier Sveinsson.

Ekstremt gode resultater

Ved å jobbe sammen fikk de resultater som stemmer med eksperimenter.

– Ekstremt godt samsvar. Det ser nesten for bra ut, kommenterer Bore.

– Faradays vannlag er så absolutt der. Vi viser at det bare er noen få molekyler tykt, sier Sveinsson.

I isen er vannmolekylene ordnet i en symmetrisk og ryddig krystallstruktur. Nærmere overflaten mot luft er det en fordel for vannmolekylene å orientere seg litt mer uordna. Rett og slett lage litt mer kaos og ligne på vann.

Simuleringene viste at dette vannlaget ikke kunne være hele forklaringen. Smelting som følge av at isen trykkes sammen hadde lite å si, men når forskerne la til friksjonsvarme, stemte simuleringene.

Derfor er is glatt

Glattheten til isen kommer fra to ulike prosesser. Zoomer du inn på en isflate vil du se at overflaten er litt knudrete. Skøyten hviler bare på toppen av disse miniatyrfjellene. Mellom skøyten og isen finner vi Faradays vannlag. Når skøyten glir, blir vannlaget dratt mellom skøyten og isen. Dette skaper varme. Varmen slipper ikke raskt nok unna, og vannlaget varmes opp til like under null grader. Det fører ikke bare til at vannlaget vokser, men også blir mer tyntflytende, som igjen gjør isen glattere.

Simuleringene ga også lavere friksjon med høyere fart. – Det stemmer bra med det vi erfarer i hverdagen, sier Bore. – Rolige, forsiktige skritt på is gir godt feste, mens raske skritt ender i fall.

En millimeter er nok

– Vi fant også at man bare trenger å gli omtrent en millimeter før isen blir veldig glatt, legger Sveinsson til.

Så rådet til gående blir: Ikke skli, i hvert fall ikke mer enn en millimeter. Lettere sagt enn gjort, kanskje, men om du glir kan du i hvert fall tenke at det skyldes Faradays vannlag og friksjonsvarme.

Er da diskusjonen om hva som gjør is glatt over?

– Jeg mener vi har et godt svar på hvorfor is er glatt nå, sier Sveinsson.

– Men det stopper nok ikke diskusjonen. Det blir sikkert litt bråk og kontroverser, likevel, mener Bore. – Og det er det som er litt gøy, også.

Den vitenskapelige artikkelen:

Sigbjørn Løland Bore, B. N. J. Persson og Henrik Andersen Sveinsson: Why ice is so slippery, Physical Review Letters, Oktober 2026 

Kontakter

Lenker

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område. Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no - https://titan.uio.no/, som også er på Facebook - https://www.facebook.com/Titan.uio.no/ UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet * Sem Sælands vei 24 * 0371 Oslo * 22 85 56 00 * http://www.mn.uio.no/

Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye