Hvorfor er is så glatt?
20.11.2026 09:00:00 CET | UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet | Aktuelt
Lei av å falle på glattisen? Nå kan du i det minste vite hvorfor. To UiO-forskere kan ha løst gåten som fysikere har kranglet om i over 150 år.

I vitenskapelige kretser har dette spørsmålet vært gjenstand for intens debatt. Michael Faraday, en ikke ukjent fysiker, så at isbiter fryser sammen når de holdes inntil hverandre og foreslo i 1859 at isen har et tynt vannlag som eksempelvis en skøyte glir på.
Litt senere dukket trykkteorien opp: Under vekten av skøyteløperen blir isen presset sammen og smelter litt, rett og slett fordi is smelter ved lavere temperatur når trykket øker. I 1939 kom friksjonsvarmeteorien: Når skøyten gnir mot isen, skapes det varme som smelter isen.
Forskning som folk bryr seg om
Fremdeles dukker det opp en artikkel om temaet rundt en gang i året. En fysiker og en kjemiker ved UiO tok mål av seg til å avgjøre diskusjonen en gang for alle.
Hva var det som fikk dem til å lure på hvorfor is er glatt?
– Jeg hadde lyst til å forske på noe som folk har et forhold til for en gangs skyld, sier kjemiker Sigbjørn Løland Bore, som vanligvis dykker ned i eksotiske kjemi- og fysikkproblemer, som is under ekstreme trykk.
For noen år siden ble han introdusert for fysiker Henrik Sveinsson, som kan ett og annet om friksjon, og de begynte å se etter felles interessante problemstillinger.
De vurderte spørsmålene om hvorfor dusjforhenget kleber seg til kroppen og hvorfor curlingsteiner roterer “feil” vei, men landet litt tilfeldig på glattisen.
Hjelp fra bildekkekspert
For å finne ut hva som gjør isen glatt, simulerte de en ørliten glassbit som glir over is. Modellen de brukte så på is og glass helt nede på molekylnivå.
– Vi trodde dette skulle være grei skuring, humrer Bore og forteller om beregninger med kraftige grafikkort på den finske superdatamaskinen LUMI, hvor de første resultatene slett ikke stemte med eksperimenter.
– Isen vi modellerte var sånn at det ble mindre og mindre glatt jo fortere glassbiten gled, og det er helt motsatt av hvordan is oppfører seg på ordentlig, sier Sveinsson til Titan.uio.no.
I letingen etter forklaringer tok de kontakt med Bo Persson ved forskningssenteret Jülich, en av de store autoritetene innen friksjon, kjent for å forklare hvorfor gummi ikke er glatt og dermed egnet for bildekk.
– Han hadde en forklaring på hvorfor is er glatt på makroskala, men manglet koblingen til det som skjer på nanoskala, som vi hadde, sier Sveinsson.
Ekstremt gode resultater
Ved å jobbe sammen fikk de resultater som stemmer med eksperimenter.
– Ekstremt godt samsvar. Det ser nesten for bra ut, kommenterer Bore.
– Faradays vannlag er så absolutt der. Vi viser at det bare er noen få molekyler tykt, sier Sveinsson.
I isen er vannmolekylene ordnet i en symmetrisk og ryddig krystallstruktur. Nærmere overflaten mot luft er det en fordel for vannmolekylene å orientere seg litt mer uordna. Rett og slett lage litt mer kaos og ligne på vann.
Simuleringene viste at dette vannlaget ikke kunne være hele forklaringen. Smelting som følge av at isen trykkes sammen hadde lite å si, men når forskerne la til friksjonsvarme, stemte simuleringene.
Derfor er is glatt
Glattheten til isen kommer fra to ulike prosesser. Zoomer du inn på en isflate vil du se at overflaten er litt knudrete. Skøyten hviler bare på toppen av disse miniatyrfjellene. Mellom skøyten og isen finner vi Faradays vannlag. Når skøyten glir, blir vannlaget dratt mellom skøyten og isen. Dette skaper varme. Varmen slipper ikke raskt nok unna, og vannlaget varmes opp til like under null grader. Det fører ikke bare til at vannlaget vokser, men også blir mer tyntflytende, som igjen gjør isen glattere.
Simuleringene ga også lavere friksjon med høyere fart. – Det stemmer bra med det vi erfarer i hverdagen, sier Bore. – Rolige, forsiktige skritt på is gir godt feste, mens raske skritt ender i fall.
En millimeter er nok
– Vi fant også at man bare trenger å gli omtrent en millimeter før isen blir veldig glatt, legger Sveinsson til.
Så rådet til gående blir: Ikke skli, i hvert fall ikke mer enn en millimeter. Lettere sagt enn gjort, kanskje, men om du glir kan du i hvert fall tenke at det skyldes Faradays vannlag og friksjonsvarme.
Er da diskusjonen om hva som gjør is glatt over?
– Jeg mener vi har et godt svar på hvorfor is er glatt nå, sier Sveinsson.
– Men det stopper nok ikke diskusjonen. Det blir sikkert litt bråk og kontroverser, likevel, mener Bore. – Og det er det som er litt gøy, også.
Den vitenskapelige artikkelen:
Sigbjørn Løland Bore, B. N. J. Persson og Henrik Andersen Sveinsson: Why ice is so slippery, Physical Review Letters, Oktober 2026
Kontakter
Gina AakreRedaktør, Titan.uio.no
Tel:92879847gina.aakre@mn.uio.noLenker
Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område. Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no - https://titan.uio.no/, som også er på Facebook - https://www.facebook.com/Titan.uio.no/ UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet * Sem Sælands vei 24 * 0371 Oslo * 22 85 56 00 * http://www.mn.uio.no/
Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Presseinvitasjon: Gift på avveie16.10.2026 14:32:05 CEST | Presseinvitasjon
Hva forgifter Oslofjorden? Hvordan havner miljøgifter i Arktis, og hva vet vi egentlig om kjemikaliene vi får i oss? Onsdag 21. oktober samler Universitetet i Oslo forskere for å diskutere PFAS, mikroplast og miljøgifter, og hva forskningen forteller oss om risikoen for mennesker og natur.
Ny bachelor skal styrke tilgangen på kritisk teknologikompetanse6.10.2026 09:00:00 CEST | Pressemelding
Studieprogrammet Technology Systems: Science & Engineering skal utdanne folk som kan utvikle og forstå teknologisystemer. UiOs første engelskspråklige bachelorgrad tilbys fra høsten 2027.
Ting du kan dø av i 2040 – og hvordan overleve2.10.2026 08:30:00 CEST | Presseinvitasjon
Svartedauden tilhører historiebøkene, men bakterien som forårsaket den, lever fortsatt. Hva skjer dersom fugleinfluensa blir bedre til å smitte mellom mennesker? Kan kroppens egne fettsyrer brukes til å bekjempe infeksjoner? Kan bakterier som ikke lenger lar seg stoppe av antibiotika, gjøres sårbare igjen? Og hvordan kan radioaktive stoffer brukes til å behandle kreft?
Bæret inneholder dobbelt så mye antioksidanter som blåbær1.10.2026 14:02:53 CEST | Aktuelt
Og du finner det i veikanter og hager. Nå vil forskere bruke den naturlige magien i et plaster.
Det finst mange stader bier kan trivast, men dei treng skogkantar for å kunne spreie seg27.5.2026 11:25:21 CEST | Aktuelt
Forskarar jobbar med kart over spreiingsrutene til biene. Nedbygging av natur kan skape for store avstandar mellom ulike populasjonar.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom