Mor klarte ikke, pappa havnet i fengsel: Slik ble Izabella reddet som tiåring

For de fleste som har fulgt Izabella Dantas Løvstad opp igjennom årene på sosiale medier, er hun et kjent og sprudlende fjes. Men barndommen hennes i Oslo var preget av en virkelighet de færreste barn skal måtte oppleve. 

– Det er helt sykt å tenke på at jeg måtte bli 10 år før noen voksne våknet opp, og så hvordan ting faktisk var. Jeg var ikke et vanskelig barn, jeg var et barn som levde i et fullstendig kaos, sier den nyfødte forfatteren. 

Izabella har brasiliansk mor og norsk far, og etter å ha levd sine barneår i Brazil så begynte hun på skole i Norge - uten å kunne norsk. Hun kjente på utenforskap, slet med å passe inn, og trodde hun aldri kom til å klare å lese og skrive slik de andre barna gjorde.

I tillegg skulle det vise seg at moren ikke maktet omsorgsoppgaven i et fremmed land, og da foreldrene skilte seg, og faren til slutt havnet i fengsel for grovt bedrageri, vokste Izabella opp i en uforutsigbar tilværelse preget av frykt, lojalitetskonflikter og en følelse av å aldri helt høre til. 

– Jeg var halvveis hjemme – fanget mellom to kulturer, men uten en trygg havn. Halve meg var brasiliansk temperament og uforutsigbarhet, den andre halvdelen var en norsk fasade som slo sprekker. Jeg følte meg aldri hel, bare halvveis til stede overalt, fortsetter Izabella. 

Vendepunktet kom da hun som 10-åring ble plassert hos tanten sin i fosterhjem. 

– For første gang i livet mitt opplevde jeg at nervesystemet mitt roet seg. Hos tante trengte jeg ikke lenger å være på vakt. Jeg kunne bare få være et barn, sier Izabella.

Hos tanten fant hun stabiliteten hun trengte til å puste, finne fotfeste og ta igjen mange års tapt skolegang. Og med et sterkt overlevelsesinstinkt flytter Izabella etter hvert for seg selv i en alder av 15 år. 

– Jeg følte meg modig når jeg tok det steget. Samtidig opplevde jeg små seire gjennom stadig voksende suksess på sosiale medier. Denne mestringen, parallelt med terapisamtaler, skulle vise seg å legge grunnlaget for at alt kan repareres og tilgis, også en vanskelig oppvekst og forholdet til familien, avslutter hun. 

Halvveis hjemme er en sterk og usminket overlevelseshistorie, men fremfor alt en hyllest til hverdagsheltene og den livreddende kraften i at én trygg voksenperson åpner døren når systemet svikter.

Sitat fra boken:

«Det sies at diamanter blir skapt under press.
Og selv om jeg ikke tror man trenger å gå gjennom noe vanskelig for å bli sterk,
så vet jeg at det presset kan forme deg til å bli noe helt spesielt.
Tvinge frem sider av deg du ikke visste at du hadde.
Man blir sterk, sterk, sterk.»

Boken er i salg nå!