Dette er de tre superfinalistene til Landbrukets bærekraftpris 2026

Landbrukets bærekraftpris deles ut av Felleskjøpet Agri og Landkreditt for å løfte frem bønder som utvikler gode løsninger og tar konkrete grep for et mer bærekraftig landbruk og lønnsom matproduksjon. Etter en omfattende nominasjonsrunde, med 350 nominasjoner fordelt på 313 kandidater, har juryen nå snevret inn feltet til tre superfinalister. 

De tre representerer ulike produksjoner, geografiske områder og driftsformer. Felles for dem er at de har tatt aktive grep for å utnytte ressursene bedre, redusere miljøbelastningen og utvikle gårdsdrift som er bærekraftig både økonomisk og miljømessig. 

Tre gårder – tre veier til et mer bærekraftig landbruk

Bergtun gård – Julie og Christopher Weyde, Rennebu i Trøndelag

På Bergtun gård driver Julie og Christopher Weyde med melk og kjøtt av storfe og sau. Siden de tok over gården ved Orkla i 2020, har de gjort flere investeringer for å kombinere god dyrevelferd med effektiv og bærekraftig drift. 

Solceller på hele fjøstaket produserer rundt 80 000 kWh i året. Overskuddsstrømmen brukes blant annet til å varme opp fyrkjelen i gårdens flisfyringsanlegg. De har også investert i vannmadrasser til alle melkekyrne. Det har gitt en betydelig reduksjon i celletallet i melka, som er en viktig indikator på jurhelse, og færre jurbetennelser og mindre behov for behandling. 

Et annet viktig grep er at de deler en mekaniker med en annen gård. Det gir bedre vedlikehold av maskiner, kjøretøy og redskap, mindre nedetid og færre kostbare verkstedbesøk. Samtidig gir det mulighet til å gjenbruke materialer og bygge egne, smarte løsninger på gården. 

Om sommeren går melkekyrne på setra på Nerskogen, der de også har gjort tilpasninger for å sikre dyra gode forhold gjennom hele beitesesongen. 

Bøvolden gård – Merethe Sund og Dag-Jøran Einvik, Sømna i Nordland

Merethe Sund og Dag-Jøran Einvik har drevet Bøvolden gård siden 1995, med produksjon av melk, storfekjøtt og avlsgris. De produserer rundt 650 tonn melk i året og har gjennom flere tiår utviklet gården med investeringer som skal gi bedre ressursutnyttelse og mer effektiv drift. 

Et av de største satsningsområdene er et nytt biogassanlegg som nå bygges på gården. Anlegget skal omdanne husdyrgjødsel til energi i form av strøm, mens overskuddsvarmen skal brukes til oppvarming av grisefjøset. Restproduktet fra produksjonen skal tilbakeføres til jordene som gjødsel, noe som vil redusere behovet for innkjøpt gjødsel. 

De har også gått fra rundballer til plansiloer, noe som har redusert plastbruken og spart både tid og diesel. I grisefjøset har de satset på SPF-gris, som er fri for bestemte smittsomme sykdommer. Det har gitt friskere dyr, raskere tilvekst og lavere fôrforbruk. 

Hovsvangen – Andreas Ledsaak, Ørland Trøndelag

Andreas Ledsaak har drevet Hovsvangen gård siden 2008 med melk, kjøtt og korn. Han har gjennom mange år hatt et tydelig fokus på god agronomi, jordhelse og dyrevelferd, og på å utnytte ressursene på gården best mulig. 

Et sentralt tiltak er systematisk drenering av jorda. På den våte og værutsatte trøndelagskysten har bonden drenert jord hvert eneste år de siste 18 årene. God drenering gir bedre avlinger, bedre grovfôr og reduserer behovet for kraftfôr. Ledsaak mener dette er blant de mest lønnsomme investeringene en bonde kan gjøre. 

Gården har ikke brukt kunstgjødsel eller sprøytemidler på 35 år. Fôrrester og talle fra fjøset komposteres og brukes som gjødsel på jordene. På den måten bygges næringsfattig sandjord gradvis opp til å bli mer fruktbar matjord. 

Hovsvangen har også et eget gårdsmeieri som i 2025 foredlet rundt 33 000 liter melk. Produktene leveres blant annet til barnehager, eldresenter, hoteller og Forsvaret, og selges også gjennom gårdens selvbetjente butikk. Slik skaper Ledsaak verdier av egne råvarer og bidrar til lokal matproduksjon og kortere verdikjeder. 

Ulike løsninger – samme mål

De tre superfinalistene viser hvordan bærekraftig landbruk kan utvikles på mange ulike måter. Tiltakene spenner fra ny energiproduksjon og bedre utnyttelse av husdyrgjødsel til jordforbedring, dyrevelferd og lokal foredling.

–       De tre superfinalistene viser på hver sin måte hva bærekraftig landbruk handler om i praksis. De har tatt modige valg, investert i nye løsninger og funnet smarte måter å utnytte ressursene på gårdene sine. Samtidig viser de at bærekraft ikke handler om én bestemt driftsform eller én oppskrift, men om å finne løsninger som fungerer for den enkelte gård. Alle tre er svært sterke kandidater, og vi gleder oss til å kåre årets vinner, sier styrelederne Hans Edvard Torp i Landkreditt og Jens Lippestad i Felleskjøpet Agri. 

Vinneren av Landbrukets bærekraftpris 2026 kåres senere i høst og mottar 100 000 kroner.

Om Landbrukets bærekraftpris

Landbrukets bærekraftpris deles ut av Felleskjøpet Agri og Landkreditt for fjerde gang i 2026. Prisen skal løfte frem gode eksempler på bærekraftig norsk landbruk, spre kunnskap og inspirere til løsninger som bidrar til lønnsom matproduksjon.

Juryen vurderer blant annet tiltak innen klima og utslipp, agronomi, økonomi, teknologi, dyrevelferd, biologisk mangfold, ressursbruk og HMS.

Årets jury består av:

• Jens Lippestad, styreleder i Felleskjøpet Agri

• Hans Edvard Torp, styreleder i Landkreditt

• Christin Bøsterud, bonde med lang erfaring fra bærekraftsarbeid i næringslivet

• Nils Vagstad, spesialrådgiver i NIBIO

• Malin Solberg, styreleder i Norges Bygdeungdomslag

• Anstein Freberg, vinner av prisen i 2025 sammen med brødrene sine