Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO

Vil gjøre det lettere å lykkes med norsk hvitløk

10.11.2026 11:11:40 CET | Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO | Pressemelding

Del

Mange hobbydyrkere og småprodusenter har forsøkt å dyrke egen hvitløk, men resultatene varierer. Nå jobber NIBIO-forskere med å utvikle friskt og klimatilpasset plantemateriale som skal gjøre det lettere å lykkes med norsk hvitløk.

NIBIO-forskerne Dag-Ragnar Blystad og Zhibo Hamborg jobber med å rense norske hvitløkssorter for virus. Målet er å utvikle friske planter som kan brukes til å dyrke fram mer settehvitløk.
NIBIO-forskerne Dag-Ragnar Blystad og Zhibo Hamborg jobber med å rense norske hvitløkssorter for virus. Målet er å utvikle friske planter som kan brukes til å dyrke fram mer settehvitløk. Foto: Siri Elise Dybdal

Norsk hvitløksproduksjon har et stort potensial, men tilgangen på friskt plantemateriale er en viktig forutsetning for å lykkes. Importert settehvitløk kan bruke flere sesonger på å tilpasse seg norske dyrkingsforhold. I tillegg kan virus følge med settehvitløken, svekke plantene og redusere avlingen.

Nå jobber NIBIO-forskere med å rense norske hvitløkssorter for virus. Målet er å utvikle friske planter som kan brukes til å dyrke fram mer settehvitløk. På sikt kan dette bidra til økt norsk produksjon og mindre avhengighet av import.

– Erfaringer fra dyrking viser at virusinfisert hvitløk kan vokse dårligere enn frisk hvitløk. Derfor er det viktig å kunne produsere plantemateriale som er renset for virus, og bruke dette som utgangspunkt for videre oppformering, sier NIBIO-forsker Zhibo Hamborg.

Før forskerne bruker mye tid på virusrensing og oppformering, er det viktig å finne fram til hvitløk som faktisk egner seg for norske forhold. Rundt 100 ulike hvitløkssorter er testet av entusiasten Fredrik Magnsussen på Slæpen gård i Ringsaker. Dette har gitt forskerne et grunnlag å jobbe videre fra.

– Vi ser blant annet på avlingsmengde, hvor hardføre sortene er, smak og hvor godt de tåler sykdommer, forteller seniorforsker Dag-Ragnar Blystad ved NIBIO.

Norsk, frisk settehvitløk kan redusere behovet for import. Men friskt plantemateriale gir ikke noen garanti for stor avling.

– Jordforhold, drenering, plantetidspunkt, overvintring og dyrkingspraksis har også stor betydning. God plantehelse løser derfor ikke alle utfordringene ved hvitløksdyrking, men gir plantene et bedre utgangspunkt, poengterer Zhibo Hamborg.

Forskerne ønsker også å sette fokus på betydningen av å ha tilgang til rent plantemateriale som en del av norsk selvforsyning.

– Hvitløk kan være en kultur som gjør det mulig for mindre produsenter å bidra til norsk selvforsyning, avslutter Hamborg.

Denne pressemeldingen er basert på en artikkel publisert på NIBIO.no. Medier kan fritt benytte både innholdet i pressemeldingen og tilhørende bilder mot kreditering av fotograf og henvisning til NIBIO.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

NIBIO-forskerne Dag-Ragnar Blystad og Zhibo Hamborg jobber med å rense norske hvitløkssorter for virus. Målet er å utvikle friske planter som kan brukes til å dyrke fram mer settehvitløk.
NIBIO-forskerne Dag-Ragnar Blystad og Zhibo Hamborg jobber med å rense norske hvitløkssorter for virus. Målet er å utvikle friske planter som kan brukes til å dyrke fram mer settehvitløk.
Foto: Siri Elise Dybdal
Last ned bilde
På sikt kan frisk norsk settehvitløk gi norske dyrkere et bedre utgangspunkt og bidra til økt produksjon og mindre avhengighet av import.
På sikt kan frisk norsk settehvitløk gi norske dyrkere et bedre utgangspunkt og bidra til økt produksjon og mindre avhengighet av import.
Foto: Zhibo Hamborg
Last ned bilde
Sjalottlatentvirus, samt garlic common latent virus, gir gule striper i bladene. Erfaringer fra dyrking viser at virusinfisert hvitløk kan vokse dårligere enn frisk hvitløk. Derfor er det viktig å kunne rense fram plantemateriale som er fritt for virus.
Sjalottlatentvirus, samt garlic common latent virus, gir gule striper i bladene. Erfaringer fra dyrking viser at virusinfisert hvitløk kan vokse dårligere enn frisk hvitløk. Derfor er det viktig å kunne rense fram plantemateriale som er fritt for virus.
Foto: Dag-Ragnar Blystad
Last ned bilde
Hvitløksorten «Valdres» har opprinnelig opphav i Hviterussland, men har vist seg å trives godt under norske dyrkingsforhold. Gjennom forskning ved NIBIO ble sorten renset for virus og én frisk, sortsekte plante lagt til grunn for videre oppformering. I 2025 besto oppformeringsfeltet i Valdres av rundt 2500 planter, dyrket 900 meter over havet – et lovende steg mot norsk settehvitløk.
Hvitløksorten «Valdres» har opprinnelig opphav i Hviterussland, men har vist seg å trives godt under norske dyrkingsforhold. Gjennom forskning ved NIBIO ble sorten renset for virus og én frisk, sortsekte plante lagt til grunn for videre oppformering. I 2025 besto oppformeringsfeltet i Valdres av rundt 2500 planter, dyrket 900 meter over havet – et lovende steg mot norsk settehvitløk.
Foto: Siri Elise Dybdal
Last ned bilde
Fire av de mest lovende sortene, som også har litt forskjellige egenskaper, er valgt ut for virusrensing og oppbygging av friskt plantemateriale.
Fire av de mest lovende sortene, som også har litt forskjellige egenskaper, er valgt ut for virusrensing og oppbygging av friskt plantemateriale.
Foto: Zhibo Hamborg
Last ned bilde

Lenker

Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye