Gigantstreik: – Norske kleskjeder må velge side
5.11.2026 13:28:49 CET | Framtiden i våre hender | Pressemelding
Samtidig som Black Month er i gang, vokser streikene for høyere minstelønn i Bangladesh seg større. Nå har over 500 klesfabrikker stengt, og nærmere en million arbeidere er borte fra jobb. Framtiden i våre hender krever at norske klesbutikker velger side.

– Hele november handler om hvor billig klær kan bli. Men det er arbeiderne i Bangladesh som betaler for rabattene under Black Month. Nå må kleskjeder som selger i Norge ta ansvar for sine egne leverandører, sier Tale Hungnes, leder i Framtiden i våre hender.
I Bangladesh er minstelønna i klesindustrien 12 500 taka, drøyt 900 kroner i måneden. Den har vært den samme siden desember 2023. Nå krever fagbevegelse i landet, 16 av dem i det innflytelsesrike IndustriALL Bangladesh Council, 32 000 taka. Det tilsvarer knapt 2 400 kroner. Kravet støttes av Clean Clothes Campaign, som Framtiden i våre hender er en del av.
Norske butikker fylt med klær fra Bangladesh
Flere av kjedene som selger klær på tilbud i november får sydd klær i Bangladesh. Det er, etter Kina, det nest viktigste produksjonslandet for det norske markedet.
Lavpriskjeden Lager157 produserer mesteparten av klærne sine i landet, noe som har bidratt til en solid fortjeneste. I Norge har kjeden hatt et overskudd på mer enn 50 millioner fra klær solgt i 12 butikker de siste tre årene. Lager 157 eies i sin helhet Stefan Palm.
Kjeden har tidligere vært knyttet til en alvorlig sak: en bangladeshisk fagforeningsaktivist ble i 2023 drept utenfor en fabrikk som produserte klær til Lager 157.
– Lager 157 tjener godt på klær sydd i Bangladesh. Etter åpenhetsloven har de plikt til å bidra til at arbeiderne får en lønn de kan leve av, sier Hungnes.
Varner, som står bak blant annet Cubus, Carlings og Dressmann, gikk i oktober 2023 ut med en støtteerklæring for høyere minstelønn i Bangladesh. Framtiden i våre hender forventer at Varner nå støtter kravet fra fagbevegelsen i Bangladesh, og at resten av bransjen følger etter.
Klesbransjen en del av budsjettforhandlingene i Norge
Samtidig som streiken pågår i Bangladesh, går diskusjonen om et norsk tollkutt på klær. De neste ukene skal de rødgrønne partiene forsøke å bli enige om klesbransjen skal få et tollkutt på 675 millioner kroner, slik regjeringen har foreslått i statsbudsjettet for 2027. Framtiden i våre hender trekker linjer mellom de to forhandlingene:
– Klesbransjen sier de trenger denne milliongaven fra fellesskapet for å kunne konkurrere med aktører som Temu. Får de denne gavepakken må de i det minste sikre en lønn det er mulig å leve av, sier Hungnes.
Livsfarlige protester
Myndighetene i Bangladesh satte søndag ned en lønnsnemnd med representanter for arbeidere, fabrikkeiere og regjeringen. Fabrikkeiernes interesseforening har så langt avvist kravet og truet med å trekke arbeiderne i lønn hvis protestene fortsetter. Ved forrige lønnsoppgjør i 2023 slo politiet hardt ned på demonstrantene. Fire arbeidere ble drept, tusenvis skadet og rundt 50 000 risikerte rettsforfølgelse i ulike fabrikkerte straffesaker rettet mot ikke navngitte arbeidere.
Kalpona Akter, leder for Bangladesh Garment & Industrial Workers Federation har stått i fronten av lønnskampen i flere tiår.
– Arbeiderne vet svært godt hva de risikerer når de går ut for å protestere. Demonstrasjonene vi har sett de siste dagene bunner i en sterk følelse av urettferdighet. Arbeiderne tvinges til å klare seg på en lønn som rett og slett ikke er tilstrekkelig, sa Akter til Clean Clothes Campaign tirsdag.
Hungnes peker på kleskjedenes ansvar:
– Forrige gang arbeiderne i Bangladesh krevde høyere lønn, ble fire av dem drept. Norske kjeder må gjøre alt de kan for at det ikke skjer igjen, og det starter med å vise støtte til arbeiderne.
Kleskjedene sitter på pengesekken, og derfor på mye av makten over hvordan forhandlingene skal gå. Fabrikkeierne og myndighetene i Bangladesh frykter at kjedene flytter produksjonen til andre land hvis lønna går opp. Derfor ber fagbevegelsen i Bangladesh og den internasjonale Clean Clothes Campaign merkevarene om å støtte kravet offentlig, før lønnsnemnda legger frem sitt forslag til regjeringen.
Framtiden i våre hender sender i dag et brev til de største kleskjedene i Norge, blant dem Lager 157 og Varner. Kjedene blir bedt om å svare på om de støtter arbeidernes krav, og blir sterkt oppfordret til å umiddelbart engasjere seg.
Framtiden i våre hender krever at:
- Kleskjeder som kjøper fra Bangladesh, offentlig støtter kravet om 32 000 taka og betaler mer for varene, i stedet for å velte kostnaden over på fabrikkene.
- Kleskjedene oppfordrer fabrikkeierne og deres interesseorganisasjoner om å anerkjenne og realisere lønnskravet
- Selskapene forplikter seg til å fortsette å kjøpe fra Bangladesh etter at lønna går opp, og krever at leverandørene ikke straffer arbeidere som demonstrerer.
Nøkkelord
Kontakter
Ivan LarssonPresseansvarligFramtiden i våre hender
Tel:48 59 60 79Ivan@framtiden.noOm oss
Framtiden i våre hender er en medlemsorganisasjon som jobber for strukturelle løsninger på overforbruk og global ulikhet. Vi jobber innenfor klima- og naturfeltet med temaer som overforbruk, klær, mat og transport. Som Norges største miljøorganisasjon er vi sentral i debatten om norsk og internasjonal klimaomstilling.
Følg pressemeldinger fra Framtiden i våre hender
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Framtiden i våre hender på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Framtiden i våre hender
Ny Oxfam-rapport: Den superrike 0,1 prosenten slipper ut mer CO₂ enn nesten halve menneskeheten – og tjener penger på klimakatastrofene de skaper27.10.2026 06:00:00 CET | Pressemelding
De 0,1 prosent rikeste slipper ut mer CO₂ enn de 3,5 milliardene fattigste i verden til sammen. De superrike tjener penger to ganger: både på forurensningen som driver klimakrisen, og på oppryddingen etter flom, brann og tørke. Det viser Oxfams nye rapport «Disaster Divide», som Framtiden i våre hender lanserer i Norge.
Et alvorlig tilbakeskritt for Oljefondet15.10.2026 10:44:54 CEST | Pressemelding
Gjedrem-utvalget vil gjøre det langt vanskeligere å kaste ut selskaper fra Oljefondet. Etikkrådet mister retten til å anbefale utelukkelse, og det legges opp til mindre åpenhet. Framtiden i våre hender mener det er håpløst at rapporten åpner for at selskaper som bryter folkeretten og menneskerettighetene, i større grad får bli i fondet.
– Regjeringen snakker om trygghet, men gjør Norge til en dumpingplass for risikofylte varer7.10.2026 10:04:13 CEST | Pressemelding
Statsbudsjettet for 2027 inneholder ingen norsk avgift eller gebyr på småpakker fra Temu og Shein. – Regjeringen snakker om trygghet, men gjør Norge til en dumpingplass for risikofylte varer, sier Tale Hungnes, leder i Framtiden i våre hender.
50 millioner Temu-varer på ett år. Nå må regjeringen levere i statsbudsjettet.6.10.2026 14:21:09 CEST | Pressemelding
I morgen legger regjeringen frem statsbudsjettet. I juni ba Stortinget om utredning av toll på Temu-pakker, tekstilavgift og momsfritak på brukt. Framtiden i våre hender krever at utredningene blir til handling i dette budsjettet.
EUs Temu-grep har allerede effekt. Norge kan bli dumpingplass.1.7.2026 08:00:00 CEST | Pressemelding
Fra og med i dag må småpakker fra Temu og Shein betale en avgift når de kommer inn i EU. Norge har ingenting tilsvarende, og plattformene har allerede skjønt forskjellen: de har trappet ned reklamen sin i EU, men ikke i Norge. Framtiden i våre hender krever at regjeringen får på plass en norsk Temu-avgift, på minst samme nivå som EU.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom