Hvem får lov til å dikte?

– Jeg opplever at det stilles andre forventninger til forfattere med innvandrerbakgrunn enn til øvrige forfattere, sier Ashraf. For noen år siden valgte han å trekke seg fra en intensjonsavtale med et av landets største forlag fordi han opplevde at de først og fremst var interessert i boka dersom den handlet om hans eget liv.

Ashraf stiller seg kritisk til forlagsbransjens ønske om en ny, stor selvbiografisk «innvandrerroman». Han spør:

– Får forfattere med minoritetsbakgrunn den samme friheten til å dikte, fabulere og skape fiksjon som andre? Eller må de først og fremst være representanter før de får være kunstnere?  

Tvilte på om han kunne fortelle historien

Til tross for at Ashraf mener forfattere skal stå fritt til å skrive om akkurat det de vil, var han selv usikker på om han hadde rett til å skrive en roman sett fra perspektivet til en syrisk gutt som opplever flyktningkrisen i 2015. Forfatteren er ikke selv syrisk og har ikke vært flyktning, men har gjennom sitt mangeårige researcharbeid møtt mange ungdommer, særskilt unge menn med syrisk bakgrunn i Samis situasjon.

– Det er en vanskelig problemstilling som jeg forstår skaper debatt, sier han. – Samtidig mener jeg at kunsten må være fri, og alle skal kunne skrive om hva de vil. Det aller viktigste er å vise empati, både som forfatter og leser.

Flyktningkrisen som bakteppe

La meg være handler om den syriske gutten Sami, som bor i Aleppo med moren, faren og broren. Da faren blir drept, legger Sami ut på den farefulle reisen over havet til Europa. Han forelsker seg og får nye venner, men i Norge blir han stående på utsiden, ventende på en jobb, et sted å bo og en mulighet til å starte på nytt.

Men er det egentlig mulig å starte på nytt uten sin egen familie? Og hvordan vet man hvem man kan stole på?

Et møte på Malmö sentralstasjon

I 2015 dro Umar Ashraf til Malmö i forbindelse med TechCamp, et arrangement i regi av den amerikanske ambassaden. På sentralstasjonen møtte han et syn som skulle bli utgangspunktet for romanen.

– Da vi kom inn på Malmö sentralstasjon, lå mennesker på flukt strødd bortover gulvene. Familier, barn og voksne som hadde forlatt alt. Det var et uverdig syn som gjorde sterkt inntrykk, forteller Ashraf.

Samtidig deltok han på konferansen «Bridging gaps and crossing borders – How to widen the circle of inclusiveness in media».

– Jeg husker bismaken det ga meg. Her skulle vi, i trygge og privilegerte omgivelser, diskutere hvordan vi kunne bygge broer, krysse grenser og skape inkludering. Rett utenfor lå mennesker som hadde krysset faktiske grenser, ikke som en metafor, men fordi de ikke hadde noe annet valg.

Med La meg være ønsker Ashraf å gi leseren muligheten til å komme tett på ett menneske, Sami, i håp om at forståelsen for hans skjebne også kan åpne for større empati med mennesker på flukt.

– Mange unge i Norge har lite reell kontakt med mennesker som har flyktet. Bøker er ett av flere virkemidler som kan bygge broer og bedre forståelsen for andres situasjon, sier Ashraf.

La meg være lanseres i dag.

Ta kontakt for anmeldereksemplar og intervjuforespørsler.