Tidligere faglige vurderinger av iskantsonen er styrket

Vurderingene inngår i en omfattende gjennomgang av Norges særlig verdifulle og sårbare områder (SVO), og er utført av fagmiljøer på oppdrag fra Faglig forum for norske havområder.   

Helhetlige forvaltningsplaner for norske havområder oppdateres hvert fjerde år og samles i en melding til Stortinget.  Neste gang planene skal behandles av Stortinget er i 2028. Før den tid skal Faglig forum levere et samlet faggrunnlag til en interdepartemental styringsgruppe.  

Den nye SVO-rapporten er en av flere underlagsrapporter som danner grunnlag for oppdateringen. Rapporten underbygger i stor grad de tidligere faglige vurderingene av SVO-ene. Samtidig gir den oppdatert kunnskap som viser at det er behov for å foreslå enkelte justeringer i avgrensning av tre SVO-er. 

Arbeidet med rapporten er ledet av Havforskningsinstituttet (HI) i tett samarbeid med Norsk Polarinstitutt (NP) og bygger på bidrag fra over 50 forskere fra HI, NP, Norges geologiske undersøkelse, Norsk institutt for naturforskning og Universitetet i Bergen. En rekke miljøverdier som abiotiske bunnegenskaper, bunnsamfunn, isbiota, plankton, fisk, mesopelagisk fauna, sjøfugl og sjøpattedyr i alle de 19 vedtatte SVO-ene, er vurdert.  

Forslaget fra forskerne behandles i Faglig forum som skriver tekst til kunnskapsgrunnlaget.   

Iskantsonen – leveområde for mange arter   

Et av SVO-ene som foreslås endret i den nye fagrapporten er iskantsonen i Barentshavet. Det anbefales at den sørlige grensen for SVO Iskantsonen justeres slik at den følger maksimal isutbredelse. Forslaget bygger på oppdaterte data om havis og kunnskap om de økologiske prosessene i området, og er i tråd med den faglige anbefalingen som ble gitt ved gjennomgang av de særlig verdifulle og sårbare områdene også for fire år siden.  

Iskantsonen er en overgangssone mellom åpent hav og drivis og har stor betydning for en rekke arter i Arktis. Når isen smelter om våren, skapes det svært gode vekstvilkår for planteplankton, som igjen danner grunnlaget for rike bestander av dyreplankton, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.  

Flere av artene som er knyttet til iskantsonen er allerede under press som følge av klimaendringer og er oppført på Norsk rødliste for arter. 

Ny kunnskap om havbunnen  

For første gang er havbunnens abiotiske bunnegenskaper vurdert som en egen miljøverdi i alle SVO-ene, på lik linje med øvrige miljøverdier. Abiotiske bunnegenskaper er blant annet bunntyper, geologiske strukturer og havbunnens topografi. Dermed vil også betydningen spesielle geomorfologiske formasjoner har på økosystemene fanges opp.      

Denne kunnskapen er lagt til grunn når forskerne foreslår å endre avgrensingen av SVO Midtatlantisk rygg, slik at hele det sammenhengende ryggsystemet, tilgrensende bruddsoner og deler av Jan Mayen-ryggen omfattes av området. I tillegg foreslås en mindre justering av SVO Norskerenna basert på ny kunnskap om verdifulle korallsamfunn. Det foreslås derimot ingen nye SVO-er.   

En del av kunnskapsgrunnlaget  

SVO-rapporten bygger på vurderinger gjennomført etter en tilpasset versjon av EBSA-metodikken, som brukes for å identifisere økologisk eller biologisk viktige havområder under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Områdene vurderes blant annet ut fra biologisk mangfold, produktivitet, sårbarhet og betydning for truede arter og naturtyper.  

Rapporten publiseres i Havforskningsinstituttets rapportserie.  

I år er det 20 år siden den første forvaltningsplanen for et norsk havområde ble vedtatt av Stortinget. Den gang omfattet planen Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Her ble SVO-begrepet innført for første gang.  

En rekke forskere ved Norsk Polarinstitutt har bidratt i SVO-rapporten, disser er: Cecilie H. von Quillfeldt, Agneta Fransson, Sebastian Gerland, Mats Granskog, Magnus Andersen, Jon Aars, Christian Lydersen, Anette Wold, Sebastien Descamps og Hallvard Strøm.  

Seniorrådgiverne Hanne Johnsen og Ida Kristin Danielsen, samt konsulent Thord Berglund fra Norsk Polarinstitutt, har hatt det redaksjonelle ansvaret sammen med Gro I. van der Meeren fra Havforskningsinstituttet som ledet arbeidet.   

----------

Fakta om iskantsonen: 

• Iskantsonen defineres som gradvis overgang fra åpent hav til mer og mer drivis.
• Strekker seg fra 15 til 80 prosent iskonsentrasjon, som er ganske tett drivis.
• Den sørlige grensen for denne sonen, vil være «iskanten».
• Dette er vanligvis ikke en veldefinert kant, men belter av drivis.
• Hvis vinden blåser fra sør eller øst vil isen pakkes sammen til en ganske tydelig iskant, men når vinden snur oppstår flere områder med åpent vann og råker.

Relevante kronikker: 

• Polarinstituttets råd om iskanten: Sett grensen så langt sør som mulig
• Den levende iskantsonen

Les mer om iskantsonen