Billig månedskort hjelper ikke når bussen ikke går

I år har Stortinget bevilget 1,1 milliarder kroner til billigere månedskort. Fylkene fikk 1,3 milliarder kroner ekstra for å styrke kollektivtilbudet. Stortinget har altså satt av nesten like mye til billigere billetter som til selve tilbudet. Prisene er kraftig redusert flere steder. Fra 1. november koster månedskortet i Oslo under 500 kroner for første gang siden 1999, med både statlige og kommunale penger. 

For neste år foreslår regjeringen å videreføre 620 millioner kroner til billettordningen. Fylkene beholder de 1,3 milliardene, men får bare 100 millioner kroner i økt handlingsrom utover kostnadene til befolkningsendringer, til alle oppgavene sine samlet. MDG og SV har reagert kraftig på at regjeringen lar deler av priskuttet falle bort, og MDG har lovet kamp i budsjettforhandlingene som samarbeidspartiene snart skal gå inn i. 

Pengene kan ikke gå til et bedre kollektivtilbud 

Tilskuddet skal etter Samferdselsdepartementets retningslinjer bare dekke billettinntektene fylkene taper. Det skal ikke dekke indirekte merkostnader til transporttilbud, vedlikehold eller bemanning. Samtidig må fylkene rapportere om priskuttet har gitt trengsel og økte kostnader til bemanning. 

– Ikke én krone av disse pengene kan brukes til å ansette en sjåfør eller utvide kollektivtilbudet. Blir bussene fullere, er det sjåførene som tar støyten. Våre medlemmer kjenner godt på kroppen at tilbudet ikke møter behovet. Det medfører innstilte avganger, ekstravakter og fulle busser i rushet, sier Sande. 

NHO Transport anslår at det mangler rundt 600 bussjåfører i Norge. I Troms ble 270 bussavganger innstilt i juli, hovedsakelig på grunn av sjåførmangel. I Vestfold foreslår fylkesdirektøren å kutte rundt fem prosent av busstilbudet neste år, økende til 13 prosent i 2029. 

Økning i salg av månedskort – bare 1,1 prosent flere passasjerer 

Nedre Glomma i Østfold har landets billigste månedskort, til 190 kroner. Etter priskuttene har salget av periodebilletter økt med 56 prosent, mens passasjertallet bare har økt med 1,1 prosent fra i fjor, viser tall fra Østfold kollektivtrafikk. 

Transportøkonomisk institutt (TØI) har pekt på at reisetid, avgangsfrekvens og punktlighet betyr mer enn billettprisen når kollektivtrafikken skal få folk ut av bilen. TØI-forsker Nils Fearnley sa nylig til NRK at bilister bryr seg lite om hva kollektivbilletten koster. 

Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen frarådet i vår et nasjonalt månedskort til 499 kroner, slik MDG har tatt til orde for. Etatene fant at en vesentlig del av økningen i kollektivreiser ville komme fra folk som allerede reiser kollektivt, eller sykler og går, snarere enn fra bilister. Lave priser ville også gi betydelig mer trengsel der det allerede er fullt. 

Flere fylkesordførere har sagt til NRK at de ønsker å kunne bruke pengene også på rutetilbudet. Kollektivtrafikkforeningen, som organiserer dem som kjøper inn kollektivtransporten i fylkene, mener nye kollektivmidler primært bør gå til å utvikle tilbudet. 

– Vi ønsker at flere skal reise kollektivt, og selvfølgelig skal folk ha råd til det. Men da må bussen gå når folk trenger den. Vi må slutte å tro at billigere billetter alene løser utfordringene. Hver krone som går til lavere priser, er en krone som ikke går til flere avganger, nok sjåfører og et tilbud folk kan stole på. Det er dette vi mener Stortinget må prioritere nå, sier forbundsleder Trude Sande. 

Dette krever YTF 

YTF ber partiene på Stortinget som jobber for billigere billetter om å snu i politikken deres og heller sikre minst to milliarder kroner ekstra, øremerket drift og vedlikehold av kollektivtransporten i fylkene. Pengene kan blant annet hentes fra billettordningen. YTF vil ha mer av det som faktisk virker; flere avganger på buss, trikk og bane, flere sjåfører og bedre framkommelighet.  

Fakta 

• Billettordningen fikk 620 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026 og 495 millioner i revidert budsjett, til sammen 1,115 milliarder. Regjeringen foreslår 620 millioner for 2027. 

• Over halvparten av pengene i 2026 går til månedskort i Oslo og Akershus. 

• Kostnadene til fylkenes kollektivtransport (uten ferje) økte med 3,8 milliarder kroner fra 2019 til 2024, mens billettinntektene falt med rundt 500 millioner (faste kroner, Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet). 

• Kollektivbarometeret 2025: Antall avganger betyr mer for hvor fornøyde folk er med kollektivtilbudet, enn rimelige priser. 

• Det offentliges kjøp av kollektivtrafikk gir samlet en netto nytte på to til tre kroner per budsjettkrone (Stakeholder for Kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport, september 2026).