Sterk vekst i datasentre svekker norsk kraftbalanse

– Hvis dagens sterke vekst av datasentre fortsetter, kan Norge stå overfor den raskeste veksten i kraftforbruk i moderne tid. Med en slik økning i forbruk uten mer kraftproduksjon, vil Norge om noen år ha et kraftunderskudd også i normalår. Høyere kraftpriser i Norge enn i landene rundt oss vil da bli normalen, sier Kjetil Lund, vassdrags- og energidirektør i NVE. 

I rapporten Scenarioer for kraftmarkedet 2026 har NVE undersøkt hvordan økt kraftforbruk til blant annet datasentre og klimatiltak, kombinert med mindre utbygging av kraftproduksjon, vil påvirke kraftsituasjonen om noen år. 

Kraftunderskudd gjør oss mer sårbare 

– Hvis Norge blir avhengige av å importere kraft, blir vi også mer sårbare for utviklingen i verden rundt oss. I tørre og kalde år kan vi få svært høye priser og sterkt press på kraftsystemet. Det er gode grunner til ikke å styre mot en slik situasjon, sier Lund.  

Norge produserer i dag mer kraft enn vi bruker, og har et kraftoverskudd på om lag 15 terrawattimer (TWh) i et normalår. Hvis vi får en situasjon med stor forbruksvekst, samtidig som det ikke bygges ny vindkraft på land eller til havs fram mot 2035, kan den norske kraftbalansen gå mot null i 2035 eller bli negativ. I et av NVEs scenarioer får Norge en kraftbalanse på -4 TWh i et normalår i 2035. I en slik situasjon viser analysene at vi kan få enkeltår med opptil 30 TWh import.  

– Det tar lang tid å endre kraftsystemet. Om vi setter oss i en situasjon der vi har kraftunderskudd i normalår, vil det ta tid å komme ut av den igjen. Sannsynligheten for en slik utvikling bestemmes av valgene vi gjør de neste årene, sier Lund. 

Kan få betydelig høyere kraftpriser 

– Dersom kraftbalansen svekkes vil det også påvirke prisene. Den største virkningen kommer dersom høyere forbruk kombineres med lite ny produksjon. Kraftprisene vil da i perioder kunne bli svært høye, sier Lund.  

En sterkt svekket kraftbalanse i 2035 vil innebære betydelig høyere kraftpriser i Norge enn NVE har anslått i tidligere analyser. I denne analysen viser resultatene våre opptil 35-55 prosent høyere kraftpriser i 2035 enn våre tidligere anslag. Vi refererer her til gjennomsnittspriser i et normalår, men de fleste år er ikke normalår - og faktisk pris vil variere betydelig. 

Datasentrene kan fortrenge andre næringer 

Datasentre er en av de viktigste driverne for veksten i kraftforbruk framover, og bruker i dag om lag 3 TWh i året. Rundt halvparten av den reserverte nettkapasiteten i Norge er nå reservert til datasentre.  

– Dersom veksten i datasentre tar i bruk en betydelig del av den tilgjengelige nettkapasiteten vil dette fortrenge andre næringer og gjøre klimatiltak dyrere. Derfor er det viktig å se kraftbehovet til datasentre i sammenheng med annet nytt kraftforbruk, sier Lund. 

Vi vet ikke hvor mange av datasenterplanene som faktisk vil bli realisert. Bare datasenterprosjekter med tildelt nettkapasitet kan gi et kraftforbruk til datasentre på rundt 25 TWh kraft i 2035. Dette er mer enn åtte ganger dagens forbruk til datasentre, og ville innebære en historisk forbruksvekst som vil få betydning for hele kraftsystemet. 

Bakgrunn 

I rapporten Scenarioer for kraftmarkedet 2026 utforsker NVE hvordan kraftmarkedet kan utvikle seg fram mot 2035. Analysene ser særlig på tre mulige utviklingstrekk: 

• økt kraftforbruk som følge av klimatiltak 

• rask vekst i kraftforbruket til datasentre 

• lite utbygging av ny vindkraft 

Scenarioene er ikke NVEs prognose for utviklingen. De viser hvordan raskere forbruksvekst og mindre utbygging av vindkraft isolert sett kan påvirke kraftbalansen og prisene. Andre forutsetninger om utviklingen i Norge og resten av Europa er holdt uendret. I virkeligheten vil både markedet, forbrukerne og kraftsystemet kunne tilpasse seg utviklingen.