Nordmenn på topp i betaling for KI-tjenester, viser ny Oxford-studie

Reuters Institute for the Study of Journalism (RISJ) ved Universitetet i Oxford publiserer i dag Generative AI and News Report 2026, en av få uavhengige, internasjonalt sammenlignbare kartlegginger av hvordan folk bruker kunstig intelligens, og hva de mener om bruken av den i journalistikken. Norge er med i undersøkelsen for første gang, med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Rapporten kommer i tillegg til Reuters Institutes årlige Digital News Report, som sammenligner det norske mediemarkedet med 47 andre land. Fritt Ord tok initiativ til at Norge ble inkludert der fra 2016, og støtter den norske delen av begge rapporter.

Nordmenn betaler for både nyheter og KI

Nordmenn har verdens høyeste betalingsvilje for nyheter, og ligger nå også høyest av de ni undersøkte landene for betaling for kunstig intelligens. 26 prosent av nordmenn har betalt tilgang til en KI-tjeneste, enten privat (14 prosent) eller gjennom jobb eller skole (14 prosent). Snittet for de ni landene i undersøkelsen er 18 prosent.

57 prosent av nordmenn bruker en KI-tjeneste som ChatGPT hver uke, og 25 prosent gjør det daglig. Bare Argentina (68 prosent) ligger høyere. Tallene stemmer godt overens med Eurostats undersøkelse fra 2025, der Norge lå høyest i Europa i bruk av generativ KI.

Blant 18–24-åringene bruker 80 prosent KI ukentlig. De daglige brukerne skiller seg ut først og fremst ved alder, deretter ved inntekt og utdanning: 62 prosent av dem er under 45 år og 48 prosent har høyere utdanning, mot henholdsvis 18 og 23 prosent blant dem som aldri bruker KI. I husstander med over 1,5 millioner i inntekt bruker 77 prosent KI ukentlig og 44 prosent daglig, mot 46 og 18 prosent i husstander med 400 000 til 600 000. Yngre, høyt utdannede og folk i husstander med høy inntekt bruker altså KI mer enn andre.

ChatGPT dominerer mer i Norge enn i andre land: 44 prosent bruker den ukentlig, mot 34 prosent i de seks landene som har vært med siden 2024, mens Googles Gemini står svakere (15 mot 24 prosent). 

Nordmenn bruker KI først og fremst til å finne informasjon: 43 prosent gjorde det sist uke, til råd, faktaspørsmål og research. Bare 7 prosent bruker KI til å få nyheter, omtrent som snittet for de ni landene (8 prosent). KI-agenter, som kan utføre oppgaver på egen hånd, er foreløpig lite utbredt. Bare 14 prosent av nordmenn brukte en KI-agent til en reell oppgave sist uke, og 16 prosent prøvde bare for å eksperimentere, omtrent som snittet for de ni landene. Bruk av KI-agenter en forutsetning for eksempelvis å sette opp et personalisert nyhetssøk.

Veksten i KI-bruk er likevel kraftig. I de seks landene som har vært med siden 2024, har andelen ukentlige KI-brukere økt fra 18 prosent i 2024 til 51 prosent i år, og andelen daglige brukere fra 7 til 28 prosent. Bruken av KI til å finne informasjon har gått fra 11 prosent i 2024 til 24 prosent i 2025 og 38 prosent i 2026. Først neste år vil vi få sammenlignbare data over tid for Norge, men sammenlignet med andre land ligger Norge over snittet på begge målingene, med 57 prosent som oppgir ukentlig bruk og 43 prosent som bruker KI til informasjon.

Høy bruk, middels kunnskap

Rapporten måler for første gang også kunnskap om kunstig intelligens, gjennom et nytt rammeverk kalt SAIL4ALL. Nordmenn svarer riktig på 74 prosent av spørsmålene, som er nøyaktig snittet for de ni landene. Finland ligger på 79 prosent, Storbritannia og Australia på 77.

Nordmenn vet mest om hvordan KI bør brukes (86 prosent riktig) og minst om hva KI ikke kan (62 prosent). De som bruker KI daglig, svarer interessant nok dårligere enn ikke-brukere på spørsmålene om KI-ens begrensninger (56 mot 66 prosent riktig). Unge voksne (18–24-åringer) har lavest kunnskapsscore av alle aldersgrupper i Norge (69 prosent), selv om de bruker KI mest.

Skeptiske til KI i nyhetene

Kun 14 prosent av nordmenn er komfortable med nyheter laget utelukkende av KI, mens 66 prosent er komfortable med nyheter laget utelukkende av journalister. 37 prosent tror nyhetsmedienes bruk av KI vil gjøre samfunnet verre, mot 25 prosent som tror det blir bedre. Bare politikere og sosiale medier kommer dårligere ut; for helsevesen og forskning venter flere forbedringer enn forverring.

I lys av høstens debatt om bruk av KI til å skrive kommentarer og debattinnlegg, er det verdt å merke seg at kommentar- og meningsstoff er formatet nordmenn er mest skeptiske til KI-bruk. 36 prosent er ukomfortable med kommentarer og meningsartikler laget hovedsakelig av KI med menneskelig kontroll, mot 23 prosent som synes at dette er greit. For løpende nyhetsdekning er tallene hhv. 33 og 28 prosent. Rapporten viser at folk generelt er ukomfortable med nyhetsinnhold laget av KI, enten det er nyhetsvarsler eller løpende dekning, men altså mest ukomfortable med KI i kommentar- og meningsstoff.

De som vet mest om KI, er mest skeptiske til KI-laget journalistikk: 39 prosent av dem med høyest kunnskapsscore er svært ukomfortable med nyheter laget helt av KI, mot 20 prosent av dem med lavest score. Blant dem som bruker KI til informasjon, mener bare 14 prosent at den gir mer pålitelig informasjon enn andre kilder; 62 prosent bruker den fordi det er raskere og enklere enn å søke selv. Norske brukere stoler også noe mindre på svarene enn brukere i andre land: 68 prosent av dem som bruker KI til faktaspørsmål stoler på svarene, 71 prosent for råd og 63 prosent for nyheter, mot 75, 76 og 72 prosent i snitt for de ni landene.

KI som informasjonsinfrastruktur

Forfatterne av rapporten skriver at kunstig intelligens er i ferd med å bli en del av informasjonsinfrastrukturen vår, og ikke lenger bare kan regnes som et verktøy. 48 prosent av nordmenn møtte KI-genererte svar i søkemotoren sist uke, mot 57 prosent i snitt for de ni landene. Nordmenn oppsøker altså KI selv oftere enn andre, men møter KI sjeldnere i søk.

31 prosent så en KI-oppsummering på en nyhetsside og 32 prosent så merking av KI-laget innhold. Snittet for de ni landene er 20 og 24 prosent. Norge ligger høyest av alle på KI-oppsummeringer; på merking ligger bare Finland og Argentina høyere. Mer enn én av tre sier de ofte eller svært ofte kommer over innhold de trodde var ekte, men som viste seg å være laget av KI. Blant 18–24-åringene gjelder det 56 prosent.

Foreløpig er det ingen tegn til at KI svekker betalingsviljen for nyheter. 41 prosent av nordmenn har betalt for nyheter på nett det siste året. Blant dem som bruker KI til informasjon ukentlig, sier 47 prosent at det ikke påvirker viljen til å betale for nyheter; 9 prosent er blitt mindre villige og 7 prosent mer villige. Daglige KI-brukere betaler oftere for nyheter (49 prosent) enn dem som aldri bruker KI (35 prosent), også når man tar hensyn til alder, utdanning, inntekt og nyhetsinteresse.

Sitater

– Det er interessant å påvise at det er de mest intensive nyhetsbrukerne som også i størst grad bruker KI til nyheter. Foreløpig ser vi ingen tegn til at KI svekker betalingsviljen for nyheter. De som betaler for KI, er de samme som betaler for journalistikk. Det store spørsmålet er hva som skjer når KI-tjenestene brukes til nyhetsformål for folk flest, sier Tellef S. Raabe, prosjektleder i Fritt Ord, som har bidratt i utformingen av undersøkelsen.

– Det er viktig med oppdatert kunnskap om bruken av kunstig intelligens i Norge, og et best mulig kunnskapsgrunnlag for å forstå hvordan den påvirker norske redaksjoner. Nordmenn har tatt i bruk KI raskere enn nesten alle andre, men vi forstår den ikke bedre enn andre. De som bruker KI mest, er de som oftest overvurderer hva den kan, sier Ståle Grut, prosjektleder i Fritt Ord.

Fakta om undersøkelsen

• Generative AI and News Report 2026: From Standalone Tools to Information Infrastructure er skrevet av Felix M. Simon, Rasmus Kleis Nielsen og Richard Fletcher ved Reuters Institute for the Study of Journalism, Universitetet i Oxford.

• Spørreundersøkelsen er gjennomført av YouGov med et representativt utvalg på om lag 2000 personer i hvert av de ni landene. I Norge svarte 2117 personer i perioden 14. august til 28. september 2026.

• Dette er tredje årgang av rapporten og den første med Norge, Finland og Australia. Stiftelsen Fritt Ord har finansiert gjennomføringen av undersøkelsen i Norge.

• Rapporten med norske tall er tilgjengelig hos Reuters Institute: https://reutersinstitute.politics.ox.ac.uk/generative-ai-and-news-report-2026-standalone-tools-information-infrastructure

• Figurer til fri bruk kan lastes ned her.