NDI ber regjeringen samle partiene om datasenterpolitikken: – En bråstopp rammer også Distrikts-Norge

– Vi trenger tydelige krav til næringen og forutsigbarhet for dem som investerer. Stadige forslag om bråstopp og avgiftshopp gjør det vanskeligere å bygge den digitale infrastrukturen Norge trenger, sier Reynir Jóhannesson, daglig leder i Norsk Datasenterindustri.

Bakgrunnen er Senterpartiets forslag om etableringsstopp frem til sommeren 2027 og å øke elavgiften for datasentre fra rundt 7 til over 30 øre per kilowattime. Andre partier har tatt til orde for å begrense nye etableringer.

– Bekymringen for krafttilgang, strømpriser og naturinngrep skal tas alvorlig. Men tiltakene må bygge på kunnskap og treffe utfordringene. Det er fullt mulig å stille strengere krav uten å sette en hel næring, som vi trenger, på vent.

– Senterpartiet må også svare distriktene

Mange datasenterprosjekter utvikles i distriktskommuner, der tilgang på kraft, areal og kompetanse gir muligheter for investeringer og arbeidsplasser.

– Senterpartiet har gjort levende distrikter til sin fanesak. Da må partiet også svare kommunene som ønsker etableringene, og de lokale bedriftene som håper på oppdrag. En nasjonal etableringsstopp rammer også Distrikts-Norge, sier Jóhannesson.

Han understreker at prosjektene må vurderes hver for seg, og at forventede ringvirkninger må dokumenteres.

– Dette handler også om entreprenøren, elektrikeren, kjøleteknikeren og lærlingen. Datasentre trenger leverandører under bygging og gjennom mange år med drift og vedlikehold. Still krav til hva etableringene skal gi tilbake, men vurder hvert prosjekt på egne meritter.

Interesse er ikke det samme som utbygging

Dagens omtale av stor datasenterinteresse i Sauda viser behovet for å skille mellom henvendelser, konkrete prosjekter og besluttede investeringer, mener NDI.

– Kommunene trenger kompetanse og støtte til å vurdere aktørene. Men ti interessenter til samme tomt er ikke ti datasentre som skal bygges. Antall telefoner til en ordfører er ingen prognose for fremtidig kraftforbruk. Samtidig er jeg sikker på at en situasjon uten strømkø ville også blitt omtalt som et problem.

Kunder, finansiering, tillatelser og nettkapasitet avgjør hvilke prosjekter som blir realisert.

– Også prosjekter som har kommet langt, kan falle bort. Debatten må skille mellom interesse, reservasjoner og faktisk utbygging. Ellers risikerer vi å lage politikk for et kraftforbruk som aldri blir virkelighet, sier Jóhannesson.

Vil skjerpe kravene til reservasjon av nettkapasitet

Norsk datasenterindustri ønsker sterkere økonomiske forpliktelser ved reservasjon av knapp nettkapasitet, kombinert med etterprøvbare milepæler og krav til fremdrift.

– Det finnes allerede modenhetskrav. Men kapasitet må frigjøres når prosjektene ikke følger opp forpliktelsene sine. Kravene må gjelde på tvers av næringer, og eksisterende reservasjoner må følges opp.

Jóhannesson mener tiltak for å rydde kraftkøen må rettes mot kapasiteten som holdes av, og prosjektenes gjennomføringsevne.

– En særskilt avgiftsøkning på strømmen datasentrene faktisk bruker, treffer også virksomheter som allerede har investert og skapt arbeidsplasser.

Ber om en langsiktig politisk avklaring

Norsk datasenterindustri støtter NHO-direktør Ole Erik Almlids budskap om at Norge trenger datasentre, og at strengere krav til store kraftforbrukere må gjelde på tvers av næringer.

– Datasentre er infrastruktur for næringsliv, forskning og offentlige tjenester. Skal Norge ta i bruk kunstig intelligens og styrke digital beredskap, trenger vi kapasitet til det. Etablering i Norge gir muligheter for drift innenfor norsk jurisdiksjon, men må følges av konkrete krav til sikkerhet, eierskap og drift, sier Jóhannesson.

Norsk datasenterindustri ber regjeringen invitere til politisk dialog på Stortinget. Organisasjonen og medlemsbedriftene vil bidra med kunnskap om prosjekter, kraftbehov, leverandørindustri og sikkerhet.

– Eksisterende industri trenger kraft, samtidig som nye næringer trenger muligheter. Rydd køen, still tydelige krav og få fart på kraft og nett. En stoppknapp er ingen plan for hva Norge skal leve av, sier Jóhannesson.