Vannkrisen i Kirkenes: – Brønnbåtene må inn i beredskapsplanene

Sør-Varanger kommune ba tirsdag innbyggerne i Kirkenes om å stanse alt privat vannforbruk for å sikre vann til sårbare grupper. Kommunen varslet at høydebassenget kunne gå tomt før hovedvannledningen var reparert. Kilde: Sør-Varanger kommune, 27. oktober.  

I Kirkenes kan sjøveien være avgjørende i en krise. Det går kun én bilvei inn til byen som ligger bare 12 minutter med bil fra grensen til Russland.  

– Situasjonen i Kirkenes viser hvor sårbart et lokalsamfunn blir når vannforsyningen svikter. Langs norskekysten har vi fartøy som kan produsere, lagre og transportere store mengder ferskvann. Denne kapasiteten må myndighetene ta inn i beredskapsplanleggingen, sier Helge Ervik, styreleder i Brønnbåteiernes forening (BREF), som er en del av Kystrederiene. 

Kystrederiene og BREF har medlemmer med fartøy som har produksjonskapasitet på opptil 6 000 kubikkmeter ferskvann i døgnet. Det tilsvarer seks millioner liter. Medlemsflåten omfatter også fartøy med tankkapasitet på 6 000 kubikkmeter og utstyr for vannbehandling. 

– Dette er betydelige ressurser som allerede finnes. Nå trenger vi konkrete avtaler og praktiske øvelser som gjør kapasiteten tilgjengelig når samfunnet trenger den, sier Ervik. 

Kystrederiene har gjentatte ganger løftet frem kystflåtens rolle i norsk beredskap, også i årets behandling av statsbudsjettet for 2027. I budsjettinnspillet ber organisasjonen Stortinget om å få regjeringen til å konkretisere hvordan norske skip, norsk flagg og norske sjøfolk skal inngå i forsyningsberedskapen. Tilgang på drivstoff og nøkkelpersonell må avklares sammen med næringen. 

Ervik understreker at ferskvannsproduksjon alene ikke er tilstrekkelig for å kunne levere drikkevann. Vannkvaliteten må dokumenteres, og løsninger for overføring, mottak og distribusjon på land må være avklart. 

– Hele kjeden må fungere, fra produksjon om bord til vannet når dem som trenger det. Vi må vite hvilke fartøy som er egnet og tilgjengelige, hvor raskt de kan komme frem, og hvordan vannet skal tas imot. Det må vi ha testet før krisen oppstår, sier Ervik. 

Kystrederiene og BREF ber derfor regjeringen ta initiativ til et samarbeid mellom beredskapsmyndighetene, kommunene, vannverkene og rederiene. Målet må være å: 

• Kartlegge fartøyenes kapasitet til å produsere, lagre og transportere vann. 

• Avklare kvalitetskrav og etablere løsninger for mottak og distribusjon. 

• Inngå beredskapsavtaler som avklarer tilgjengelighet, responstid, ansvar og kostnadsdekning. 

• Gjennomføre pilotprosjekter og øvelser som prøver hele forsyningskjeden i praksis. 

Fartøyene kan også ha andre relevante beredskapsfunksjoner, blant annet kraftproduksjon, pumper, kraner, verksted og transport av forsyninger. Leveranser til land vil kreve nødvendige tekniske tilpasninger og avklaringer. 

– Erfaringene fra Kirkenes må brukes til å styrke beredskapen langs hele kysten. Vi har skipene, sjøfolkene og mye av utstyret. Nå må myndighetene og næringen sammen sørge for at ressursene kan tas i bruk gjennom avtalte og øvde løsninger, sier Ervik. 

Helge Ervik 
Styreleder i Brønnbåteiernes forening 
helge.ervik@rostein.com  
+47 96900944 
 
Karsten Sprenger 
Seniorrådgiver politikk, analyse og samfunnskontakt 
karsten@kystrederiene.no  
+47 45791672