Kan eik bli et viktigere treslag i fremtidens skogbruk?

På et hogstfelt rett nord for Sarpsborg i Østfold er Odin Remme-Lauten og Mio Oliver Barth-Hansen i gang med å plante ut eiketrær. De er elever ved naturbrukslinja på Kalnes videregående skole, og hele dagen er satt av til skogplanting. I alt skal 1200 små eikeplanter i jorda – ved Kalnes og ved Trøgstad i Indre Østfold kommune.

Plantingen er en del av det europeiske forskningsprosjektet Precilience. Målet med prosjektet er å finne ut hvordan skogen kan rustes for et varmere og tørrere klima.

– Klimaendringene gir hyppigere tørkeperioder om våren og forsommeren. Mindre snø og høyere temperaturer gjør at grana får stadig dårligere vekstvilkår flere steder i Norge, også i Østfold, sier Hanne Jaasund Ørmen, lærer og seniorrådgiver i Østfold fylkeskommune.

– Langvarig tørke svekker trærne og gjør dem mer utsatt for skader og angrep fra blant annet barkbiller, sier hun.

Bønder og skogeiere, forskere og forvaltning i både Norge, Sverige, Danmark, Finland og Estland skal utvikle praktiske løsninger som gjør jordbruket og skogbruket bedre rustet til å møte klimaendringene i Nord-Europa.

– Eik har dype røtter. Det gir den bedre toleranse for tørke enn for eksempel gran. Eik gir et verdifullt trevirke, og flere eikeplantinger vil også ha en positiv effekt for det biologiske mangfoldet i skogen, sier NIBIO-forsker Inger Sundheim Fløistad.

En utfordring er at særlig hjortedyr svært glade i små eikeplanter. På halvparten av eikeplantene som ble satt ut i Sarpsborg og Trøgstad er det derfor surret ubehandlet ull rundt stammen. Hypotesen er at lukten av ulla kan bidra til å holde beitedyr unna.

Starter forskning og foredling på vintereik og sommereik

NIBIO-forsker Tomáš Funda er ansvarlig for OakBreed – et forskningsprosjekt om foredling av sommereik og vintereik. Målet med OakBreed er å utvikle det genetiske innholdet i eikenøttene, samt å gjøre det enklere for skogeiere og andre å få tilgang på eikenøtter og eikeplanter.

For å få til dette skal skogforskerne se nærmere på hvilke genetiske mekanismer som styrer dannelsen av generative knopper og den videre utviklingen av eikenøttene.

– Vi vet det er vanskelig, og det er ikke sikkert at vi får det til. Men målet vårt er å få til en mer stabil produksjon av nøtter. På den måten kan vi høste eikenøtter hvert år, og ikke år om annet, som er vanlig i Norden i dag, sier Funda.

Denne pressemeldingen er basert på en artikkel publisert på NIBIO.no. Medier kan fritt benytte både innholdet i pressemeldingen og tilhørende bilder mot kreditering av fotograf og henvisning til NIBIO.