Vanskeligere å bli boligeier med lav inntekt

Husbanken har analysert hvem som har søkt om og fått startlån fra kommunene til å kjøpe eller beholde en egnet bolig i perioden 2020-2025. Antall søkere har falt fra om lag 32 000 i 2020 til 25 000 i 2025.

– I en periode med høyere renter og økte levekostnader ville kanskje mange forvente at flere søkte om startlån, fordi det blir vanskeligere å få lån i ordinær bank. Men det motsatte har skjedd, det er stadig færre som søker. En mulig forklaring er bekymring for å ta opp lån i en økonomisk urolig periode. Mangel på egnede boliger i riktig prisklasse kan også spille inn, men dette trenger vi mer kunnskap om, sier kunnskapsdirektør Hans Christan Sandlie i Husbanken.

Antall utbetalte lån har samtidig ligget ganske stabilt på rundt 7 500 per år. I løpet av de seks årene analysen omhandler betalte kommunene ut litt under 90 milliarder kroner i startlån til rundt 42 000 husstander.

– Kommunene bruker fortsatt startlånet aktivt for å bidra til at innbyggere som ikke får lån i en vanlig bank kan bli boligeiere. Men analysen vår viser at søkernes økonomi har stadig større betydning for muligheten til å få lån. Andelen låntakere med lavinntekt er fortsatt høy, men har gått ned fra 83 til 77 prosent i perioden. Flere husstander med varig lav inntekt faller ut av ordningen. Samtidig har en økende andel av dem som får lån noe egenkapital og økonomisk handlingsrom til å spare hver måned, sier Sandlie.

Betydelige geografiske forskjeller

Fra 2020 til 2025 har andelen av startlånsøkerne som bor i de mest sentrale kommunene, der boligprisene er høyest, falt. Andelen av søkerne som bor i mindre sentrale kommuner i distriktene, der boligprisene er lavere, har økt. Det samme mønsteret gjentar seg når man ser på hvem som har fått utbetalt lån.

– Sannsynligheten for å få utbetalt startlån er betydelig høyere i mindre sentrale kommuner enn i de mest sentrale områdene, selv når vi tar hensyn til inntekt og husstandstype. Dette peker på at tilgang på egnede boliger til en overkommelig pris har stor betydning for hvordan startlånsordningen fungerer i praksis, sier Sandlie.

Tallene viser at 60-70 % av søkerne får avslag på søknaden om startlån i større kommuner i sentrale strøk (sentralitetsindeks 1,2 og 3 i SSBs sentralitetsindeks). I de minst sentrale distriktskommunene (sentralitetsindeks 6) er avslagsandelen kun 28 prosent.

Barnefamilier prioriteres

Barnefamilier er en prioritert målgruppe, og gjennom hele perioden analysen tar for seg har rundt seks av ti startlånstakere vært barnefamilier.

– Vi ser av tallene at kommunene bruker startlånet for å bidra til stabile og gode boforhold for barn. Enslige forsørgere har større sannsynlighet for å få startlån enn andre søkere, mens sannsynligheten for å få lån er lavere for dem uten barn, sier Sandlie.

Kommuner ønsker mer statlig drahjelp

I arbeidet med rapporten har Husbanken intervjuet sju kommuner som samlet står for om lag 20 prosent av de utbetalte startlånene i perioden i perioden fra 2020 til 2025. Flere kommuner forteller at de aktivt bruker kommunale tilskudd slik at flere husstander med lav inntekt fortsatt skal ha mulighet til å betjene et lån. Men kommunene har begrensede midler tilgjengelig, og etterspør flere tiltak fra staten for å kunne fortsette å gi lån til søkere som ellers vil falle utenfor ordningen.

– Kommunene melder at de blant annet ønsker seg et statlig etableringstilskudd for å redusere størrelsen på lån, økt statlig bostøtte for å styrke betalingsevnen til låntakere og lavere rente fra Husbanken, sier Sandlie.

Aktuelle fakta om startlån

• Låneordning for innbyggere som over tid ikke får lån til bolig i vanlig bank.  

• Kan brukes til å kjøpe eller tilpasse bolig, eller til refinansiering for å beholde boligen.  

• Kommunene låner startlånsmidler fra Husbanken, som de så låner ut til innbyggere.   

• Kommunene behandler søknadene fra innbyggerne og beslutter hvem som får lån.  

• I 2025 fikk om lag 7 500 husstander til sammen 16,2 milliarder kroner i startlån.   

• Nær sju av ti lån gikk til personer som ikke eide bolig fra før.  

• 60 prosent av startlånene som ble utbetalt i 2025 gikk til barnefamilier.  

• Et gjennomsnittlig startlån til kjøp av bolig i 2025 var på 2,4 millioner kroner. Det tilsvarte 90,8 prosent av gjennomsnittlig kjøpesum.  
• Medianinntekten til husstandene som søkte om startlån i 2024 var 557 580 kroner, 35 % lavere enn for befolkningen som helhet.

• Husstander som fikk utbetalt startlån i 2025 hadde 12 prosent høyere reell inntekt (korrigert for prisstigning) enn de som fikk utbetalt lån i 2020. Forskjellen er størst i store, sentrale kommuner som Oslo, Trondheim og Bærum.
• Andelen startlånstakere med lavinntekt (EU60) er redusert fra 83 % i 2020 til 77 % i 2025.