Alvorlig sykdomssituasjon for villaks og sjøørret i Trøndelag

Veterinærinstituttet mottar fortløpende prøvemateriale fra berørte elver og gjennomfører omfattende diagnostiske undersøkelser for å kartlegge omfanget av sykdomsutbruddene og mulige årsaker. Det er både sjøørret, laks, voksen- og ungfisk som dør. 

– Situasjonen vi ser i flere trønderske vassdrag er svært alvorlig. Flere viktige spørsmål om årsak og sykdomsutvikling fortsatt ikke er avklart. Vår viktigste oppgave nå er å fremskaffe kunnskap gjennom diagnostikk og undersøkelser, slik at myndigheter og forvaltning får best mulig grunnlag for sine vurderinger, sier Åse Helen Garseth, fagansvarlig for villfiskhelse ved Veterinærinstituttet. 

Omfattende dødelighet i flere elver 

Gjennom sommeren og høsten er det registrert et stort antall syke og døde villaks og sjøørret i flere trønderske vassdrag. Situasjonen er særlig alvorlig i Orkla og Gaula, der observasjoner i felt og foreløpige resultater fra ungfisktelling og gytefisktellinger tyder på betydelige tap av gytefisk.  

Funn forenlige med UDN 

Veterinærinstituttet har i løpet av sommeren og høsten gjort funn som gir mistanke om sykdommen ulcerativ dermal nekrose (UDN) hos laksefisk i flere vassdrag, blant annet Gaula, Orkla, Mossa og Verdalsvassdraget. UDN er en sykdom som gir karakteristiske hudforandringer hos laksefisk og sykdommen gjør fisken mer utsatt for sekundære infeksjoner. Historisk har UDN vært forbundet med alvorlige sykdomsutbrudd i villaksbestander.  

Til tross for mer enn hundre års forskning er den primære årsaken til UDN fortsatt ukjent. Veterinærinstituttet vil anvende blant annet molekylærbiologiske metoder for å forsøke å identifisere et bakenforliggende smittestoff. Dette er avgjørende for å belyse sykdommens epidemiologi, smitteveier og mulighet for tiltak. Det forventes at dette blir et omfattende og tidkrevende arbeid. 

Påvist saprolegniose 

Hos flere fisk er det påvist infeksjon med eggsporesoppen Saprolegnia parasitica, som kan gi sykdommen saprolegniose. Soppen angriper blant annet hud og gjeller og kan bidra til alvorlig sykdom og dødelighet. Veterinærinstituttets undersøkelser viser at saprolegniose forekommer hos fisk fra flere av de berørte vassdragene.  

Det er imidlertid fortsatt uklart om saprolegniose er den primære årsaken til sykdomsutbruddene eller om den opptrer som en sekundær infeksjon hos allerede svekket fisk. Dette undersøkes nærmere.  

Veterinærinstituttets rolle 

Veterinærinstituttet har ansvar for mottak og vurdering av varsler om sykdom og dødelighet hos villfisk, diagnostiske undersøkelser, overvåking og faglige råd til forvaltningen og samfunnet. 

Instituttet samarbeider tett med blant annet Mattilsynet, Miljødirektoratet, NINA, DNV, elveeierlag og andre fagmiljøer for å samle kunnskap om situasjonen og gi best mulig faglige vurderinger. Eventuelle forvaltningstiltak besluttes av ansvarlige myndigheter eller rettighetshavere, ikke av Veterinærinstituttet.  

Viktig å melde fra 

Veterinærinstituttet oppfordrer publikum, grunneiere og lokale forvaltere til å melde fra dersom de observerer syk eller død villfisk. 

Varsler og innsendte prøver er viktige for å kunne kartlegge sykdommens utbredelse og utvikling. Meldinger registreres på Veterinærinstituttets nettsider via tjenesten «Syk villfisk».  

Varsle om sykdom, død og dårlig velferd hos villfisk - Veterinærinstituttet