Fremmede arter krysser dørstokken

26 fremmede arter som tidligere var vurdert som dørstokkarter, er nå etablert i Norge. Det vil si at de formerer seg i naturen. Dette kommer frem i årets risikovurderinger i Fremmedartslista fra Artsdatabanken.

Fremmedartslista er oppdatert med ny kunnskap om fugler, sopp, eggsporesopper og virvelløse dyr på land og i ferskvann.

Fra dørstokkart til etablert art

Dørstokkarter er fremmede arter som ennå ikke har etablert seg eller formerer seg selvstendig i norsk natur, men som kan komme til å gjøre det i framtida.

– Det er åpenbart at klimaendringene fører til at stadig flere fremmede arter kan få fotfeste i norsk natur, sier Anders Endrestøl, forsker i NINA og komiteleder for gruppen terrestriske invertebrater.

Fjærvingebillen Acrotrichis sanctaehelenae er et eksempel. Den er funnet i kompost og har trolig kommet inn med planteimport. Det er sannsynlig at den kan invadere store deler av Østlandet i løpet av de neste 50 årene, derfor er arten er vurdert til potensielt høy risiko.

En annen av nykommerne som vekker bekymring er løvflatorm (Obama nungara), en art NINA har hatt særlig oppmerksomhet på de siste årene.

Les også: Obama i Norge vekker bekymring

– Vi fant den første gang i Norge i 2025, og har siden påvist den en rekke ganger på importerte planter, sier Endrestøl.

NINA jobber nå med å utvikle en metode basert på DNA-strekkoding som skal gjøre det enklere å oppdage denne og andre flatormer i planteimport.

Les mer om arbeidet i en ny rapport fra prosjektet: Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter: Basisovervåking 2025

Lettere å stoppe før de etablerer seg

Fremmede arter kan medføre store økologiske og samfunnsøkonomiske kostnader. Når de først har etablert seg kan de være nærmest umulig å bekjempe. Derfor er det viktig å vite hvilke arter som kan komme til Norge, og hvilken risiko de utgjør.

– Å være i forkant og gjøre gode vurderinger av hvilke skader dørstokkarter kan påføre norsk natur er også viktig i et beredskapsperspektiv. Da vil vi være forberedt og bedre i stand til å takle de utfordringene som følger med fremmede arter. Se bare hvor mye problemer den såkalte «larven fra helvete» har skapt i Danmark, sier Endrestøl.

Les også: Larven fra helvete kan komme til Norge

Noen arter kommer sjøveien

– Fremmedartslista inneholder også flere dørstokkarter som lever i ferskvann eller brakkvann, sier Thomas Jensen, forsker i NINA og komitemedlem i gruppen limniske invertebrater.

Blant annet flere amfipoder som opprinnelig kommer fra området rundt Svartehavet, som nå finnes i våre nærmeste naboland. Disse følger gjerne med i ballastvann eller som påvekst på skipsskrog, og flere av dem kan overleve i brakkvann.

Som navnet tilsier, kan “killer shrimp” (Dikerogammarus villosus) få store konsekvenser for økosystemene den spres til.

– Solid artskunnskap ligger til grunn for alle vurderingene på fremmedartslista. Denne kunnskapen er også avgjørende for å kunne overvåke dørstokkarter og spredning av fremmede arter. Når fremmede arter først har etablert seg kan det bli svært vanskelig å bli kvitt dem, sier Jensen.

Om Fremmedartslista

Fremmede arter er en av de største truslene mot biologisk mangfold både globalt og nasjonalt.

Fremmedartslista er et viktig verktøy for forskning og forvaltning. Bak vurderingene ligger et omfattende arbeid med å sammenstille kunnskap om artenes spredningsevne, etableringsmuligheter og mulige konsekvenser for norsk natur.

Sju av de 18 ekspertene som har bidratt i årets vurderinger er forskere fra NINA.