Norge har vinden, men ikke vilkårene

BCGs 2026 Offshore Wind Industry Update kartlegger havvindmarkeder over hele verden langs to dimensjoner: hvor attraktivt markedet er for prosjekter, og hvor attraktiv den forventede kapasiteten fram mot 2040 er i forhold til landets størrelse. Analysen viser at land som har justert rammevilkårene sine, har fått utbyggerne tilbake.

– Det som avgjør hvor raskt et marked utvikler seg, er om prosjektene får en attraktiv forretningsmodell. Der rammevilkårene er på plass, kommer utbyggerne tilbake, sier Robert Hjorth, Managing Director og Partner i BCG og medforfatter av rapporten.

Norge er blant «svingmarkedene»

BCG deler markedene i tre grupper, og gapene mellom dem øker: de ledende landene, som Storbritannia og Danmark, svingmarkedene i midten, og de som ennå ikke har kommet i gang, som Sverige og Spania. Norge er plassert i den midterste gruppen, sammen med blant andre Belgia, Frankrike, Irland, Japan, Polen, Sør-Korea og Taiwan. Svingmarkedene som justerer rammevilkårene, nærmer seg de ledende landene. De som nøler, faller tilbake mot dem som ikke har kommet i gang.

Kapasiteten måles i gigawatt (GW), og omfatter havvind som er i drift, under bygging eller tildelt. Polen, Frankrike og Taiwan lå ved utgangen av 2025 på henholdsvis 9,3, 6,9 og 6,3 GW, og har alle beveget seg oppover siden. Norge lå på 1,6 GW.

Rapportforfatterne peker på at Norge ikke klarer å enes internt om hvordan landet skal gi utbyggerne tilstrekkelig attraktive og pålitelige vilkår og varsler at det er en risiko for at vi aldri vil lykkes med å skalere havvind. Samtidig er kvalitetssikringen av støtteordningen for Utsira Nord - til tross for blandede signaler - nylig blitt gjennomført langt tidligere enn opprinnelig plan.

Fra fiasko til fremgang

Etter en bølge av mislykkede auksjoner i 2023–2025 har de ledende havvindmarkedene tatt grep. Storbritannia hevet pristaket, forlenget kontraktene til tjue år og doblet støttebudsjettet, og fikk en rekordtildeling på 8,4 GW i år. Danmark fikk sju bud på de to første områdene i en ny runde som totalt er på 2,8 GW, der de siste 1 GW utlyses i 2028. Det er en klar forbedring etter at forrige forsøk ikke ga noen bud for de første 3 GW. 

Andre land har kommet kortere. Sverige har avvist 23 prosjekter de siste to årene etter militære advarsler om at de ville svekke nasjonalt forsvar. India fikk ingen bud i sine første auksjoner, som ble avlyst i 2025. I Spania og Italia må havvind bygges med flytende teknologi, som fortsatt er kostbar og umoden.

– Havvind vokser fortsatt, men veksten samles i færre markeder. Norge har ressursene til å bli ett av dem, sier Robert Hjorth, og avslutter:

– Havvind i Norge er dyrt, men det er dyrere for samfunnet å ikke bygge den.