Disse skadene topper statistikken i leilighetsbygg

I en ny Opinion-undersøkelse blant leilighetsbeboere svarer nesten 40% at de vet at bygget de bor i har hatt skader. De fire vanligste skadene som oppgis kan knyttes til fukt: Vannlekkasje, fuktskader, takskader og råteskader.

– Dette bekrefter noe vi ser hver dag: Forekomsten av fuktproblematikk i bygårder og boligblokker er hyppig, sier Øyvind Magerøy, leder for produkt i VIS Forsikring.

På samfunnsnivå koster vannskader samfunnet betydelige summer årlig: Ifølge Finans Norges VASK-register ble det registrert over 31 000 vannskader på bygg i 2025, med samlede kostnader på i underkant av 1,4 milliarder kroner.

Utsatte bygninger

For både klassiske 1890-bygårder og boligblokker bygget i perioden 1930-1970 - som er gruppen undersøkelsen omfatter - er det noen spesielle faktorer som øker risikoen for vann- og fuktskader. Skader som ofte strekker seg på tvers av leiligheter og etasjer i de berørte sameiene.

– Blokkene bygget i perioden mellom 1930 og 1970 ble bygget i en overgangsperiode der nye materialer og byggemåter ble tatt i bruk før man forsto hvordan de tålte fukt, og de har i dag aldrende rør, tak og konstruksjoner, sier Magerøy.

Spesielt er byggenes flate tak og innstøpte rør utsatt for vannlekkasjer, kjellere uten ordentlig fuktsikring utsatt for fukt fra grunnen, og enkelte områder, som dekkekanter og vinduer, utsatt for kondens.

Når det gjelder de klassiske bygårdene som man særlig finner i de store byene, så består disse av mye treverk som er felt inn i murverket, for eksempel med trebjelkelag i etasjeskillene.

– Kombinasjonen av mur, treverk og fukt over tid, gir eksplosiv grobunn for råtesopp, sier Magerøy.

Utvikler seg i skjul

I spørreundersøkelsen er råteskader minst rapportert av de fire fuktrelaterte skadetypene. Ifølge Magerøy er det nettopp det som gjør dem så farlige.

– Det at råteskader havner nederst av de fuktrelaterte skadetypene, betyr ikke nødvendigvis at de er så sjeldne. Råte utvikler seg ofte i det skjulte og over lang tid, og når den først oppdages, er skadene ofte store og dyre å utbedre. En omfattende råteskade kan fort koste et sameie 2 millioner kroner. Det betyr økte felleskostnader på 1500-2000 kroner i måneden for hver beboer, sier Magerøy. 

Magerøy påpeker at tiden fremover, med våte høstmåneder og is og snø på vinteren, krever sitt av byggene. I tillegg forventes klimaendringene å gi mer ekstremvær og nedbør i årene fremover.

Økonomisk risiko

I undersøkelsen meldte hver tredje beboer som kjente til en skade i bygget at felleskostnadene økte når skaden skulle repareres.

– Det understreker hvor viktig det er at sameiet har riktig forsikringsdekning. Vi hører historier om sameier som ikke har visst at de stod uten råtedekning inkludert i forsikringsløsningen deres før etter at de har oppdaget en massiv skade. Brann og råte er de «to store» kostnadsrisikoene for sameiet, men likevel vet vi at det er mange flere sameier som har brannforsikring enn råteforsikring, sier Magerøy.

Men Magerøy understreker at forsikringen alene heller ikke kan løse alt. Det stilles krav til at det jobbes proaktivt:

– Skader som følge av manglende vedlikehold er generelt ikke dekket av forsikringen. I tillegg stilles det krav til at byggets «regnfrakk» - altså utvendig fasade og tak – er tett. Derfor kommer man ikke utenom at forebygging og vedlikehold er utrolig viktig – og vil bare bli viktigere i et villere, varmere og våtere klima fremover. For å møte fremtiden, er forebyggingsverktøy noe vi er opptatt av å integrere i alle nye løsninger vi utvikler, særlig mot sameier og borettslag.