Kjeveortopedene: Regjeringens plan kan gi langt færre barn tannregulering

Regjeringen la 19. oktober fram høringsnotatet om en ny tannhelsereform. Der foreslår regjeringen at dagens stønadsordning for tannregulering videreføres inntil videre. Samtidig skisserer regjeringen en plan der tannregulering på sikt skal bli fylkeskommunens ansvar. Fylkene må da enten inngå avtaler med private reguleringstannleger eller ansette egne.

En ordning som virker i dag

Tannregulering utføres i dag i all hovedsak av privatpraktiserende spesialister i kjeveortopedi. Når et barn må behandles for bittavvik, gir folketrygden stønad etter de samme kriteriene i hele landet. Men utbetalingene har stått nærmest stille på 500 til 600 millioner kroner i året siden 2012, selv om prisene har steget betraktelig i samme periode. Dermed har familiene måttet dekke en stadig større del av regningen selv.

– Ordningen gir like vilkår i hele landet og kort ventetid. Problemet er at egenandelen har blitt for høy for mange familier. Skal tannregulering bli gratis, er det her pengene må inn. Øk utbetalingene gjennom ordningen som allerede virker, i stedet for å bygge en ny, sier Anette Strindberg, leder i NKF.

Langt færre kan få behandling

Regjeringen anslår at det vil koste 800 millioner til 1 milliard kroner å gjøre tannregulering gratis. Anslaget bygger på at all kjeveortopedisk behandling i dag koster rundt 1 milliard kroner, og at folketrygden dekker om lag halvparten. I virkeligheten betaler Helfo i dag ut om lag 500 millioner kroner i året. Per pasient er det bare nok til å dekke en femtedel av behandlingskostnaden. Familiene betaler resten selv.

– Å øke midlene fra 500 millioner til 1 milliard kroner er langt fra nok til å dekke egenandelen pasientene betaler i dag. Hvis 500 millioner kroner ekstra er det regjeringen har å stille opp med, får vi ett av to utfall: Enten like mange behandlinger, men av dårligere kvalitet. Eller så mister mange pasienter rettighetene sine og får ikke behandling i det hele tatt, sier Strindberg.

Dyrt og tregt å bygge nytt

Departementet skriver selv at dersom fylkeskommunene selv skal drive med tannregulering, vil det kreve «større investeringer i egnede lokaler, klinikkfasiliteter og utstyr». Disse kostnadene er ikke tatt med i regjeringens anslag. Departementet påpeker også at fylkene trenger tid til å forberede seg, og at lav kapasitet og lange ventetider kan øke de sosiale forskjellene fordi de med god råd vil gå privat.

– Tannregulering handler om timing. Et bittavvik må behandles mens barnet vokser. Når behandlingen må vente, blir den vanskeligere og dyrere, og noen barn mister muligheten helt. Vi risikerer å bytte rask behandling mot ventelister, sier Strindberg.

Erfaringene fra Danmark

I Danmark er tannregulering for barn et kommunalt ansvar, og mange kommuner har egne ansatte spesialister. Kommunene har slitt med å rekruttere og beholde dem. I København sto 3 200 barn og unge på venteliste for tannregulering i 2021, og noen hadde ventet i tre år, ifølge kommunen selv.

– Eksempelet fra Danmark viser hva som skjer når et nytt forvaltningsnivå skal bygge opp kapasitet fra bunnen av. Det er barna som betaler prisen i form av ventetid, sier Strindberg.

Stortinget ba om en modell som bygger på dagens ordning

Stortinget ba regjeringen sende minst én modell på høring der private behandlere må ha avtale med det offentlige for å utløse refusjon innenfor et fastsatt takstsystem. Høringsnotatet presenterer ikke dette som en egen modell. NKF mener en løsning som dagens med refusjon fra HELFO er den raskeste veien til gratis tannregulering for barn, fordi den bygger på spesialistene og strukturen som allerede finnes.

– Vi deler målet om at tenner ikke skal bidra til et klasseskille. Reguleringstannlegene vil gjerne bidra til at flere barn får behandling, og at det skjer raskere. Men da må fagmiljøet bli hørt før valgene tas. Det har dessverre ikke skjedd så langt, sier Strindberg.

NKF vil levere høringssvar innen fristen 19. januar 2027.