Spenner beina under rekruttering til jakt

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår økning på flere hundre prosent i en rekke gebyrer for våpenforvaltning, økninger som i all hovedsak skal betales av enkeltmennesker. Både jegerforbundet, bondelaget og en rekke skytterorganisasjoner jobbet intenst med å få stoppet innføring av de skyhøye gebyrsatsene før sommeren, og lyktes med det. Nå er det kommet på bordet igjen i forbindelse med statsbudsjettet for neste år.  

– I Norge er jakt en ønsket friluftslivsaktivitet, og her i landet har vi klart å holde på at jakt er tilgjengelig for helt vanlige mennesker med helt vanlig økonomi, sier fagrådgiver i NJFF, Vidar Nilsen. 
– Det er en stor verdi både for enkeltmennesket og for samfunnet. 

Også Norges Bondelag er opptatt av fremtidig jaktutøvelse. 

– Jakta er en viktig næringsvei for mange bønder og grunneiere, og jegerne er helt sentrale for å forvalte viltstammene på en forsvarlig og bærekraftig måte. Forslaget om økningen i våpengebyr har derfor stor betydning for oss, sier Erlend Fiskum, styremedlem i Norges Bondelag.  

Bekymret for at den økonomiske terskelen blir for høy

I fjor tok over 12.000 personer jegerutdanningen, og flertallet av disse er under 30 år. 

– Å komme i gang med jakt vil uansett kreve en del midler fordi en del nødvendig utstyr koster, sier Nilsen.
– Vi er dypt bekymret for at den økonomiske terskelen blir altfor høy for altfor mange dersom disse gebyrøkningene blir gjennomført. 

Flere områder enn tidligere blir gebyrbelagt, samtidig som eksisterende satser økes betydelig. Eksempelvis vil gebyret for én enkelt våpensøknad fra en jeger som har våpen fra før, øke med drøyt 350 prosent fra 745 til 2630 kroner. For en som kun skal søke om å få låne et våpen, slik mange ungdommer og studenter gjør, øker gebyret fra 248 til 1070 kroner.

– Dette er en urimelig økonomisk belastning å påføre dem som utfører viltforvaltningen i praksis for myndighetene og grunneierne, påpeker Fiskum i Norges Bondelag. 

Selvkostprinsippet dras for langt

Både bondelaget og jegerforbundet sier det såkalte «selvkostprinsippet» dras altfor langt med regjeringens forslag. 

– Når gebyrinntektene også skal finansiere kontroll- og tilsynsoppgaver, samt alle øvrige utgifter til utvikling, drift og investering i digitale løsninger, får ordningen karakter av en sektoravgift eller skattlegging fremfor et ordinært gebyr knyttet til den faktiske tjenesten som utføres opp mot enkeltpersonen som betaler, påpeker organisasjonene.