Allerede nådd nær halvparten av klimamålet

Den nye rapporten fra Klimaregnskapsgruppa viser at jordbruket i perioden 2021 til 2024 har oppnådd en samlet beregnet reduksjon på 2,34 millioner tonn CO₂-ekvivalenter sammenlignet med klimaavtalens referansegrunnlag. Det tilsvarer nær 47 prosent av målet på 5 millioner tonn.

– Gjennom klimaavtalen med staten har norsk jordbruk forpliktet seg til et konkret mål om utslippskutt. Vi har laget en plan for hvordan vi skal nå målet, og en felles regnskapsgruppe dokumenterer utviklingen. Nå viser rapporten at vi har kommet langt, sier Gimming.

God grunn til å forvente mer
Norges Bondelag har hele tiden lagt til grunn at mye av effekten fra klimatiltakene vil komme i siste del av avtaleperioden. Nye løsninger skal utvikles, prøves ut og tas i bruk. Flere bønder kommer med etter hvert, og tiltakene trenger tid før hele effekten blir synlig i klimaregnskapet. Samtidig utvikles utslippsregnskapet videre, slik at effekten av flere tiltak kan dokumenteres  og fanges opp.  

– Vi har sagt fra starten at dette vil ta tid. Derfor er det ekstra gledelig at vi allerede har kommet så langt. Gjennom avl og bedre fôrutnyttelse kan vi produsere mer med lavere utslipp. Ny teknologi gjør det også mulig å gjødsle mer presist, slik at plantene får bedre nytte av næringsstoffene. Flere tiltak er under utvikling, og stadig flere bønder tar dem i bruk. Resultatene gir oss god grunn til optimisme frem mot 2030, sier Gimming.

Skal øke matproduksjonen og kutte utslipp
Resultatene er oppnådd i en periode der norsk matproduksjon samlet sett er opprettholdt. Det mener Gimming er særlig viktig.

– Vi har kuttet utslipp uten å redusere norsk matproduksjon. Nå skal vi øke selvforsyningen, slik Stortinget har bedt oss om. Store deler av jordbruksarealene våre er best egnet til gras, og da trenger vi drøvtyggerne. Vi skal bruke ressursene våre til å produsere mer mat, ikke erstatte norsk produksjon med import, sier han.

Klimaavtalen gir jordbruket stor frihet til å velge hvilke tiltak som skal gjennomføres. Det er viktig i et land der forutsetningene for matproduksjon varierer mye fra gård til gård og mellom landsdelene. Tiltakene må bidra til lavere utslipp uten å redusere  norsk matproduksjon.

– Vi får ikke til dette ved å kreve at alle bønder skal gjøre det samme. Vi må bruke kunnskapen og finne tiltak som passer på den enkelte gård. Den fleksibiliteten er en styrke ved klimaavtalen. Nå skal vi fortsette å bygge på det som virker, og sørge for at flere tiltak blir tatt i bruk. Vi skal kutte utslipp og øke matproduksjonen, sier Bjørn Gimming.

Fakta om jordbrukets klimaavtale:

• Avtalen ble inngått i 2019 mellom regjeringen, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Den gjelder perioden 2021 til 2030.
• Målet er å redusere klimagassutslippene og øke karbonopptaket tilsvarende 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter samlet i avtaleperioden.
• Resultatet for perioden 2021 til 2024 viser en beregnet reduksjon på 2,34 millioner tonn sammenlignet med klimaavtalens referansegrunnlag, nær 47 prosent av det samlede reduksjonsmålet.
• Landbrukets klimaplan viser hvordan landbruket skal arbeide for å nå målet i klimaavtalen. Planen har ni satsingsområder, blant annet bedre avl og dyrehelse, mer effektiv fôrutnyttelse, presisjonsgjødsling, husdyrgjødsel til biogass og mindre bruk av fossil energi. Felles for tiltakene er at de skal bidra til å redusere utslippene samtidig som vi produserer mat på norske ressurser.
• CO₂-ekvivalenter er en måleenhet som gjør det mulig å sammenligne og summere utslipp av ulike klimagasser. Metan og lystgass påvirker klimaet annerledes enn CO₂, og utslippene regnes derfor om til en felles enhet.

Kilde: Klimaregnskapsgruppas andre hovedrapport, offentliggjort 16. oktober 2026.