Finner fortsatt mange regelverksbrudd i serveringsbransjen

– Funnene våre viser at det fortsatt er behov for at vi er til stede i bransjen. Vi finner brudd på regelverket i mange av virksomhetene vi kontrollerer, sier Aylin Garnås, seksjonsleder i Arbeidstilsynet.

– Selv om det for det meste ikke er grove brudd, er det brudd på ting vi forventer at virksomhetene skal ha kontroll på. Vi opplevde også at en person løp fra stedet da vi kom. Hvorfor vet vi ikke, men det tyder jo på at ting ikke er på stell og underbygger hvor viktig det er at vi gjennomfører disse tilsynene.

Overnattings- og serveringsbransjen er en bransje med mange små virksomheter, høy turnover og mange unge og utenlandske arbeidstakere. Samtidig kan arbeidshverdagen være hektisk, med skiftarbeid, høyt arbeidstempo og fysisk og psykisk belastende arbeidsoppgaver.

– I tidligere tilsyn har vi avdekket mange av de samme bruddene som vi fant denne gangen. Vi har fulgt bransjen over tid og ser at de har litt å gå på når det gjelder blant annet arbeidskontrakter, sier seksjonslederen.

Derfor var bransjen utgangspunktet da Arbeidstilsynet gjennomførte en målrettet innsatsuke i Oslo i mars.

Totalt ble 188 virksomheter kontrollert. I 78 prosent av tilsynene ble det avdekket minst ett brudd.

– Det betyr ikke at virksomhetene nødvendigvis er useriøse. Bruddene har ulik alvorlighetsgrad, og vi har så langt bare varslet ett overtredelsesgebyr. De fleste retter seg etter påleggene våre, sier Garnås.

Mangler i mange arbeidsavtaler

Hovedtemaet i innsatsen var arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår.

I de aller fleste virksomhetene hadde arbeidstakerne en arbeidsavtale. Samtidig fant Arbeidstilsynet mangler i innholdet i arbeidsavtalene i over halvparten av tilsynene.

Alle arbeidstakere skal ha en skriftlig arbeidsavtale, og avtalen skal inneholde informasjon om blant annet hva arbeidet innebærer, arbeidstid og lønn. Kravene skal bidra til at arbeidstakeren vet hvilke vilkår som gjelder for arbeidsforholdet.

– En arbeidsavtale skal gi arbeidstakeren trygghet og forutsigbarhet. Det skal være tydelig hva slags jobb man er ansatt i, hvor mye man skal jobbe og hvilken lønn man skal ha. Arbeidsgiver har ansvar for at avtalen oppfyller kravene, sier Garnås.

Arbeidstilsynet finner også andre typer brudd på lønns- og arbeidsvilkårene i bransjen. Det kan blant annet handle om mangelfull registrering av arbeidstid, brudd på arbeidstidsreglene og tilfeller der arbeidstakere ikke får lønnen de har krav på.

For ansatte i overnattings-, serverings- og cateringvirksomheter gjelder det også regler om allmenngjort minstelønn.

Skal ha verneombud

Arbeidstilsynet kontrollerte også om virksomhetene hadde verneombud der det er krav om det.

Fra 1. januar 2024 gjelder hovedregelen om at virksomheter med fem eller flere arbeidstakere skal ha verneombud. I virksomheter med færre enn fem arbeidstakere kan arbeidsgiver og arbeidstakerne i stedet avtale en annen ordning for vernetjenesten.

Verneombudet skal være arbeidstakernes representant i arbeidsmiljøspørsmål og bidra til at virksomheten jobber systematisk med å forebygge sykdom og skader.

– Et velfungerende verneombud er viktig for å fange opp utfordringer i arbeidsmiljøet. Det handler ikke bare om å ha valgt en person, men om at verneombudet får mulighet til å gjøre jobben sin, sier seksjonsleder Garnås.

Risikobaserte tilsyn

Arbeidstilsynet gjennomfører ikke tilsyn tilfeldig. Innsatsen rettes mot bransjer, temaer og grupper der kunnskapen tilsier at risikoen for skader, sykdom eller useriøse arbeidsforhold er høy.

Det betyr også at Arbeidstilsynet spisser ulike tilsyn mot ulike temaer.

– Det er ofte mest hensiktsmessig å spisse tilsynene. Vi jobber målrettet mot ulike grupper og problemstillinger i en bransje. Dersom vi skulle undersøkt alle temaer i ett og samme tilsyn, kunne det blitt svært mange tilsynspunkter på én gang, sier Aylin Garnås.

Arbeidstilsynet kan også føre tilsyn på bakgrunn av tips og meldinger om blant annet arbeidsulykker, arbeidsrelatert sykdom og kritikkverdige forhold.

Følger opp bruddene

Når Arbeidstilsynet avdekker brudd på regelverket, får virksomheten som hovedregel et pålegg om å rette opp forholdet innen en bestemt frist. Dersom virksomheten ikke følger opp, kan Arbeidstilsynet bruke strengere reaksjoner.

Det ble gitt 246 pålegg.

Målet er at virksomhetene skal rette opp bruddene og sørge for at arbeidsforholdene blir bedre – også på lengre sikt.

– Målet vårt er ikke å «ta» virksomheter. Vi skal bidra til at arbeidsgivere følger regelverket og at arbeidstakere har trygge og seriøse arbeidsforhold. Når vi finner brudd, følger vi dem opp, sier Garnås.

Arbeidstilsynet vil fortsette innsatsen mot overnattings- og serveringsbransjen gjennom 2026. I tillegg til tilsyn skal etaten tilby veiledning og invitere ledere, verneombud og tillitsvalgte i bransjen til nettmøter.

– Vi skal være til stede i bransjen, både gjennom tilsyn og veiledning. Målet er at arbeidsgiverne skal kjenne kravene og vite hva de må gjøre for å sikre et trygt og seriøst arbeidsmiljø for sine ansatte, sier seksjonslederen.