Slik forstår du brannsikringsreglene i gamle hus

– Brann er en av de største truslene for kulturminnene våre. Derfor er det viktig at vi kan gi gode råd til eiere om brannsikring. Dette handler om å finne løsninger som gir sikkerhet og tar vare på kulturminnene for fremtiden, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland.  

Regelverket for brannsikring kan være komplisert, og mange som har ansvar for et kulturminne synes det er vanskelig å finne ut hvilke krav som gjelder.  

Kulturminner, som gamle hus, kirker og naust, er sårbare for store og synlige brannsikringstiltak. Samtidig kan brannrisikoen og behovet for sikring være enda større enn i andre bygninger.  

–  Å oppgradere brannsikkerheten og samtidig ta vare på kulturminnet kan være en balansegang, men slett ikke umulig, sier riksantikvar Hanna Geiran.  

– Veilederen skal gi være et verktøy som gir støtte til å finne frem og tolke regelverket for brannsikring.  

– Strategisk verdisikring handler om å beskytte bygget og uerstattelig inventar mot brann.  Bygningene kan og bør brannsikres, men kulturminneverdiene gjør at du kanskje må se etter andre og mer kreative løsninger enn vanlige standardløsninger.  Brannsikring er ikke en statisk oppgave som vi løser én gang for alle, påpeker Geiran. 

Gamle bygninger skal oppfylle krav  

På 1970- og 80-tallet døde mange i brann, og tilbake i 1991 strammet myndighetene inn regelverket. Da fikk også eiere av eldre bygninger plikt til å oppgradere brannsikkerheten. 

Når målet er å beskytte både liv, helse og bygningen mot brann, må likevel brannsikringsvurderingene dreie seg om mer enn standardløsninger og minstekrav i regelverket. 

Organisatoriske tiltak, forebyggende arbeid og enkelt vedlikehold kan være vel så viktig som tekniske installasjoner, selv om dette ikke inngår i byggforskriftene. 

– Kulturminner kan kreve noe annet enn standardløsninger. Da er det helt sentralt at brannsikkerheten i løsningene blir godt dokumentert i analyser, sier Geiran.  

Kunnskap om hvilke verdier som er viktigst for det aktuelle kulturminnet, gjør det lettere å tilpasse brannsikringstiltakene.  

En middelalderkirke kan for eksempel ha overflater med uvurderlig kulturhistorisk verdi, samtidig som det kan ha nyere påbygg.  

– Det kan handle om å velge aktive brannsikringstiltak som slokkeanlegg og brannvarsling fremfor store og inngripende tiltak som nye brannskiller og branndører, sier Geiran.  

I enkelte tilfeller kan det handle om å sette begrensninger for bruk. Dette kan for eksempel være et strengere maksantall på hvor mange som kan være i bygget samtidig.  
 
– Vårt råd er å velge og dokumentere løsninger som ikke gir store inngrep, som kan fjernes uten å etterlate varige spor og ikke minst: Å tilpasse bruken etter bygningen, sier Geiran.  

Gir råd om vanlige utfordringer i brannsikring av gamle bygninger  

Men hvordan brannsikrer man en middelalderkirke uten skjemmende moderne installasjoner?  Hva gjør man med smale dører, trange trapper og uvanlige dører? 

Den nye veilederen fra Riksantikvaren viser hvordan historiske bygninger kan bli tryggere uten at kulturarven går tapt. 

• Mange eldre bygninger har dører som er smalere enn dagens krav. En mulig løsning kan være å bruke flere dører som rømningsveier, slik at flyten av mennesker ikke stopper opp.  
• Mellometasjer som gallerier og mesaniner har ofte bare én trapp, mens dagens regelverk som hovedregel krever to. Løsningen kan være å begrense antall mennesker, sikre at rømningen er tilstrekkelig effektiv og hindre at rømningsveien blir blokkert av brann.  
• I mange eldre bygg er dørhåndtak og låsemekanismer fine og karakteristiske detaljer, men de kan være krevende å håndtere i en nødsituasjon. Veilederen anbefaler blant annet flere nødutganger, skifte åpningsmekanisme på eventuelle andre dører eller gode rutiner for å sette dørene i åpen posisjon ved arrangementer.  
• Ledesystemer og nødlys kan gi visuell støy, for eksempel i kirker. Gode løsninger kan være å sørge for oversiktlighet uten blindveier, bruke fargekontraster og analysere hvor enkelt det er for mennesker å orientere seg mot en utgang.