Studenter frykter jobbmarkedet på grunn av KI; toppsjef mener mange har grunn til å føle seg lurt

– Mange studenter har grunn til å føle seg lurt. Etterspørselen etter nyutdannede innen en rekke fagfelt er mye lavere enn de unge ble forespeilet før de søkte om studieplass, sier Jens Middborg, administrerende direktør i teknologiselskapet Vivicta, og peker på at:

• 45 prosent av studentene tror kunstig intelligens (KI) gjør det vanskeligere å få relevant jobb.
• 20 prosent svarer at de er redde for å ikke få jobb i det hele tatt, og enda flere – 25 prosent – frykter å måtte jobbe med noe helt annet enn det de ønsker eller har studert.
• Tre av fire mener offentlig sektor har et særlig ansvar for å etterspørre nyutdannet arbeidskraft.

Dette er blant funnene i en fersk undersøkelse blant nærmere 1000 studenter, gjennomført av Sentio Research for Vivicta. Undersøkelsen tegner et bilde av en generasjon med betydelig uro for egne muligheter i arbeidslivet.

KI skaper uro, og studiestedene oppleves å henge etter

Til sammen 45 prosent tror KI gjør det vanskeligere å få relevant jobb etter endt utdanning. Bare 5 prosent tror KI gjør det lettere å få jobb.

Blant respondentene tror 33 prosent at KI vil føre til færre jobber de neste fem årene, mens 52 prosent tror KI først og fremst vil endre innholdet i jobber som egner seg for nyutdannede.  

Studentene opplever heller ikke at utdanningsinstitusjonene ruster dem for et arbeidsliv i endring. Over halvparten, til sammen 54 prosent, svarer at universitetet eller høyskolen de studerer ved i liten eller svært liten grad forbereder dem på et arbeidsliv der KI spiller en stadig større rolle. Bare 34 prosent mener de blir godt forberedt, og kun 8 prosent svarer at studiestedet forbereder dem i «svært stor grad».

Kritikken er gjennomgående på tvers av kjønn, alder og læresteder. Ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Innlandet oppgir mellom 57 og 69 prosent at studiestedet i liten grad forbereder dem på KI.

Handelshøyskolen BI skiller seg ut i motsatt retning. Her svarer to av tre (66 prosent) at studiestedet forbereder dem godt på et KI-preget arbeidsliv, mot 34 prosent nasjonalt.

– Studentene ser at KI endrer arbeidslivet de skal ut i, men opplever at utdanningen ikke følger med. Nå må flere studiesteder ta KI inn i undervisningen og bidra til at studentene får kompetansen som næringslivet etterspør. Næringslivet og akademia må snakke bedre sammen om hvilken kompetanse Norge trenger fremover, sier Middborg.

Peker på offentlig ansvar

Studentene er tydelige på hvor ansvaret for å hjelpe dem inn i arbeidslivet ligger. Til sammen 71 prosent mener i stor eller svært stor grad at offentlig sektor har et særlig ansvar for å etterspørre nyutdannet arbeidskraft ved innkjøp av tjenester til offentlige prosjekter. Synspunktet deles blant studenter i alle deler av landet.

Studentene tror samtidig at KI påvirker nyutdannede i større grad enn dem som allerede har kommet seg inn på arbeidsmarkedet. Mens 33 prosent tror KI gir færre jobber for nyutdannede, tror 22 prosent det samme for arbeidstakere med 5-10 års erfaring.

– Offentlige anbud etterspør konsulenter med ti og tjue års erfaring, men nesten aldri nyutdannede. Nå sier studentene det samme som bransjen har sagt lenge: Staten er en av landets største innkjøpere og må bruke innkjøpsmakten til å slippe de unge til. Uten en vei inn i arbeidslivet hjelper det lite å be ungdommen velge utdanning for fremtiden, sier Middborg.

Én av fire studenter mener at offentlig sektor har et særlig ansvar for å ansette nyutdannede, mens omtrent like mange mener at politikerne har ansvar for å legge til rette for at studentene kommer seg inn på arbeidsmarkedet. Til sammenligning peker 15 prosent på studiestedene og 14 prosent på privat næringsliv, mens kun 11 prosent mener hovedansvaret ligger hos studentene selv.