Norsk tradisjonshåndverk til Venezia-biennalen

Arkitekturbiennalen i Venezia er en av verdens viktigste internasjonale arenaer for arkitektur. I 2025 hadde biennalen 298.000 besøkende. Unge og studenter utgjorde nær en tredjedel av publikum, noe som gjør biennalen til en møteplass for nye generasjoner av arkitekter, fagmiljøer og kulturinteresserte.

Gammel teknikk, ny inspirasjon 
 Det Oslo-baserte arkitektkontoret Kastler Skjeseth Architects utvikler det norske bidraget til neste års biennale. Kastler Skjeseth er opptatt av hvordan ideen om det tradisjonelle hjemsøker den norske arkitekturen i dag. Former og motiver gjenbrukes og gjenoppstår med ny bruk og i nye uttrykk.  

– Utstillingen tar for seg to samtidige temaer i den moderne arkitekturdiskursen: satsingen på bærekraftig bygging gjennom gjenbruk og materialkretsløp, kombinert med en fornyet vektlegging av arkitektonisk uttrykk, referanser og historisk kontinuitet, sier Erlend Skjeseth, partner i Kastler Skjeseth Architects.     

Teknikker som ådring, marmorering og lasering er håndverk som tradisjonelt har vært brukt for å imitere materialer som ikke har vært tilgjengelige lokalt. Intensjonen har vært å gi inntrykk av at bygg og interiører er laget av edlere materialer enn det som finnes i norske fjorder og dalfører. Slik kunne for eksempel trekirker tilsynelatende bli prydet med et marmorinteriør.    

I en tid med økende materialknapphet og miljøbevissthet får disse teknikkene ny aktualitet. De viser hvordan eksisterende materialer kan bearbeides og fornyes gjennom håndverk og kunstneriske inngrep, framfor å erstattes.  
 
Det internasjonale i det lokale   
Dekormaling er en del av lokal byggeskikk, men både teknikker, motiver og håndverkskunnskap har beveget seg på tvers av landegrenser gjennom århundrer. Dette blir tydelig når et norsk furugulv kan males til å ligne italiensk marmor av en tysk dekormaler. Historisk sett sprang dekormaling ut fra en praktisk kultur der man arbeidet med lokalt tilgjengelige eller gjenbrukte materialer. Gjennom maling og annen overflatebehandling kunne enkle overflater gis fylde, ornamentikk og et rikere uttrykk.  
  
– Denne typen dekorasjon er et autentisk håndverk som samtidig peker bort fra den formen for autentisitet som har opptatt arkitektene de siste hundre årene – og det er jo også typisk for Kastler Skjeseth at de undersøker samtidsarkitekturens ambivalente ytterkanter, sier Joakim Skajaa, seniorkurator ved Nasjonalmuseet.  

Den italienske fotografen Stefano Graziani, om arbeider i krysiningspunktet mellom fotografi, kunst og arkitektur vil ta for seg dekormaling i tradisjonelle norske bygninger, både historiske eksempler, samtidige varianter og bevarte fragmenter av denne handverkskulturen. Bildene vil ble en del av utstillingen i Venezia.

Gjennom å undersøke imitasjonen åpner utstillingen opp for noen større spørsmål om autentisitet og status. Selv om materialene ikke er det de fremstår som, er håndverket både krevende og rikt på tradisjoner. Og hva er egentlig et materiale med høy status i dag? Hva er ekte i en verden av imitasjoner?   
   
Fra videregående til Venezia   
Hjerleid handverksskole holder til på Dovre og tilbyr utdanning innen tradisjonshåndverk, blant annet tradisjonsmaling. For fem elever på Vg2 tradisjonsmaling blir arkitekturbiennalen i Venezia en del av skoleåret. Elevene skal utvikle arkitektoniske overflater med utgangspunkt i tradisjonelle teknikker, der norske og italienske håndverkstradisjoner skal forbindes.   
   
– Hjerleid er den eneste videregående skolen i Norge som tilbyr utdanning innen tradisjonsmaling og da vi ble kontaktet om dette prosjektet ville vi selvfølgelig være med. Nå har vi fått finansieringen på plass, slik at elevene både får være med på å gjennomføre prosjektet og reise til Venezia for å oppleve resultatet under selve biennalen, sier Even Slette Hansen, rektor ved Hjerleid handverksskole.   
   
Om biennalen   
Årets biennale har tittelen «Do Architecture – For the Possibility of Coexistence Facing a Real Reality» og er kuratert av Wang Shu og Lu Wenjun.  

De er særlig opptatt av arkitektur som springer ut av praktisk arbeid og fysisk erfaring. «Det er nettopp gjennom det å gjøre at det er mulig å forene det som virker umulig å samle», skriver kuratorene.  

Nettopp håndverket er utgangspunktet for diskusjonen om materialenes, tradisjonenes og autentisitetens rolle i arbeidet fram mot Den nordiske paviljongen i 2027.  

Kort om det norske bidraget

• Kastler Skjeseth Architects ble etablert i 2015 og har markert seg med prosjekter som kombinerer transformasjon, bygningsanalyse og kritisk lesning av historiske rom og typologier.

• Kontoret kombinerer arkitektur, undervisning og forskning, og har en praksis som beveger seg mellom faglig presisjon og kunstnerisk undersøkelse.

• Den nordiske paviljongen ble tegnet av Sverre Fehn i 1964, og eies av Norge, Sverige og Finland i fellesskap. 

• I 2027 er Nasjonalmuseet ansvarlig for biennalebidraget på vegne av de nordiske institusjonene Moderna Museet i Stockholm, Architecture and Design Museum Helsinki og Nasjonalmuseet. 

• Utstillingen åpner i Den nordiske paviljongen i Venezia 8. mai og vil stå til 21. november 2027.