Ny studie: Rund baby betyr ikke nødvendigvis overvekt senere i livet

En ny artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Genetics gir ny innsikt om barns vektutvikling.  

Funnene kan bidra til bedre råd til foreldre og mer målrettet oppfølging av barn med risiko for overvekt.  

Studien er ledet fra Universitetet i Bergen og Universitetet i Cambridge og bygger på genetiske analyser av nærmere 600 000 personer. Forskerne identifiserte over 600 genetiske varianter som påvirker kroppsfett og vektutvikling gjennom barneårene. Mange av disse effekter sees kun i barneårene og synes ikke påvirke vekten i voksenlivet.  

Datagrunnlaget kommer blant annet fra den Norske Mor, far og Barn undersøkelsen (MoBa) som er en av verdens største helseundersøkelser der over hundre tusen norske familier har bidratt med helseopplysninger gjennom flere tiår.  

– Denne studien viser hvilken enorm verdi det ligger i at norske familier over tid har bidratt til forskning gjennom MoBa. Uten disse dataene ville det vært umulig å forstå hvordan genetiske faktorer påvirker vekst og utvikling gjennom barndommen, sier professor Stefan Johansson som leder forskningsgruppen Early Life Growth ved Universitetet i Bergen.

Ikke alle runde babyer er på vei mot overvekt  

Et av studiens viktigste funn er at genetiske faktorer som påvirker vekt i spedbarnsalderen ofte er forskjellige fra dem som påvirker overvekt senere i livet.  

Forskerne fant at sammenhengen mellom vekt rundt ettårsalderen og senere overvekt er svakere enn mange har trodd.  

– Resultatene tyder på at noen barn er genetisk disponert for å være litt rundere som babyer uten at det nødvendigvis betyr at de vil utvikle overvekt senere i livet, sier førsteforfatter og forskerlinjestuden Jonas Sundfjord.

Dette kan bidra til å redusere unødig bekymring hos foreldre og samtidig gjøre det lettere å identifisere hvilke barn som faktisk har økt risiko for framtidig overvekt.  

Kan gripe inn tidligere  

Forskerne ser for seg at kunnskapen på sikt kan brukes til å utvikle bedre verktøy for helsestasjoner og barnehelsetjenesten.  

Tenk deg en ettårskontroll der et barn har lagt på seg betydelig mer enn forventet. Er dette starten på en uheldig vektutvikling, eller er det en naturlig del av barnets biologiske vekstmønster?  

– Målet er ikke nødvendigvis å behandle flere barn, men å identifisere hvilke barn som faktisk trenger oppfølging og hvilke som ikke gjør det, sier Johansson.  

Gode nyheter for barn med overvekt  

Studien gir også et positivt budskap for familier som strever med overvekt i barneårene.  

Forskerne fant at den økte risikoen for type 2 diabetes og hjerte-karsykdom som man ser ved overvekt i stor grad skyldes at overvekten vedvarer inn i voksen alder. Dersom et barn med overvekt oppnår normal vekt som voksen, ser risikoen for slike sykdommer ut til å kunne normaliseres.  

– Dette er et viktig og håpefullt funn. Det understreker at det aldri er for sent å snu utviklingen, sier Sundfjord.  

Kobling til de nye slankemedisinene  

Et annet viktig funn er at flere av genene som påvirker hvor mye kroppsfett barn har i de første leveårene, er knyttet til de samme signalstoffene som dagens nye fedmemedisiner virker på.  

Forskerne fant blant annet sterke effekter i gener som er involvert i kroppens respons på hormonene GLP-1 og GIP, molekyler som regulerer appetitt og energibalanse og som er mål for mange av de nye legemidlene mot fedme.  

– Våre resultater viser at disse biologiske systemene påvirker kroppsvekten allerede fra spedbarnsalderen. Det forteller oss at reguleringen av appetitt og energibalanse starter svært tidlig i livet, og at arvelige faktorer har en avgjørende I stor grad styrer dette i de første leveårene sier Johansson.  

Verdensledende forskning fra Bergen  

Studien er publisert i Nature Genetics, et av verdens høyest rangerte tidsskrifter innen genetikk og biomedisinsk forskning. Forskningsarbeidet er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Cambridge og flere internasjonale forskningsmiljøer. Jonas Sundfjord er delt førsteforfatter sammen med Katherine A. Kentistou. Stefan Johansson og Marc Vaudel er blant studiens seniorforfattere.

Se hele studien her: https://doi.org/10.1038/s41588-026-02772-y

Kontaktperson:  

Professor Stefan Johansson,

E-post: stefan.johansson@uib.no,  

Mobil: 40 85 57 79