Lisanne Dijkstra får Stine Sofie Barnerettspris 2026

Stine Sofies Barnerettspris deles ut til en person, gruppe eller organisasjon som på en fremragende måte arbeider for en barndom uten vold og overgrep. Mandag 5. oktober ble prisen delt ut for niende gang til Lisanne Dijkstra. 

Under prisutdelingen i Grimstad i dag trakk generalsekretær i Stine Sofies Stiftelse, Ada Sofie Austegard, fram at Dijkstras historie gir et sjeldent innblikk i hva som kan gjøre en overgrepsrelasjon vanskelig å forstå for barnet selv.

—Lisanne Dijkstra får Stine Sofies Barnerettspris 2026 fordi hun gjennom sin historie gir offentligheten et verdifullt innblikk i hvordan et barn kan oppleve en seksuell relasjon til en voksen i en sterk maktposisjon, og hvorfor det kan være så vanskelig å forstå, sette grenser og fortelle mens det pågår, sa Austegard. 

—Åpenhet er viktig

I fjor fortalte Dijkstra for første gang offentlig sin egen historie som «jenta i Øygard-saken». Hun forteller at reaksjonene etter at hun sto fram, har vært annerledes enn hun fryktet. Djikstra har fått tilbakemeldinger både fra fagfolk og mennesker med egne erfaringer med vold og overgrep. Noen har fortalt at det å se hvordan livet hennes er i dag, har gitt håp om at det kan gå bra. 

—Det er blitt lettere å snakke om fortiden. Jeg føler meg mye lettere, som om mange kilo er løftet fra skuldrene mine. Det å gå med dette inni seg og ikke snakke om det har nok formet meg mye som person. Derfor tror jeg åpenhet er viktig, slik at man slipper belastningen ved å bære alt alene, sier Lisanne.

Hun håper også at det å dele historien kan bidra utover hennes egen erfaring. 

—Jeg håper min historie vil bidra til en nyansert og respektfull offentlig samtale om overgrep, sa hun da hun mottok prisen. 

Fryktet reaksjonene

Da Dijkstra gikk ut med fullt navn fryktet hun at folk skulle trekke seg unna, men det motsatte skjedde. 

 —Jeg var veldig redd for at jeg hadde gjort en stor feil ved å stå fram med navnet mitt. Jeg var redd for at folk ikke skulle akseptere meg, eller at de skulle trekke seg unna. Men det det stikk motsatte har skjedd, sier Lisanne.

Da Dijkstra var tenåring fikk saken omfattende offentlig oppmerksomhet, men hennes egen stemme manglet. Som voksen har hun satt ord på hvordan hun selv opplevde relasjonen, og hvor annerledes hun ser på denne i dag.

I sin tale til Lisanne sa styreleder i Stine Sofies Stiftelse Mette Espedal at det er nettopp barnets perspektiv som gjør Dijkstras åpenhet så viktig. 

—Lisanne får prisen for motet til å fortelle en historie hun har levd med i mer enn halve livet. Da hun valgte å fortelle, fikk omverdenen se saken fra et annet sted: fra barnets ståsted. Historien hennes viser hvor komplisert en overgrepsrelasjon kan være når den voksne er en person barnet har tillit til, og hvor avgjørende det er at vi voksne våger å se det som skurrer og står på barnets side når det koster, sa hun.

Aldri, aldri barnets feil

Espedal pekte på at barn ikke skal måtte forstå maktubalansen i en relasjon. Det ansvaret ligger hos de voksne. Åpenhet kan gi voksne bedre forutsetninger for å oppdage, forstå og handle når et barn blir utsatt. Lisanne selv er enig. 

—Jeg trodde jeg var veldig voksen på den tida dette skjedde, men innser i dag at jeg bare var ei lita jente, både i hvordan jeg følte og hvordan jeg tenkte, sa hun. 

FAKTA OM STINE SOFIES STIFTELSE 

Stine Sofies Stiftelse ble etablert etter at vennene Stine Sofie (8) og Lena (10) ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand i 2000. Stiftelsen jobber for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn og unge, ivareta de som er utsatt og å styrke deres rettigheter ved å endre lover og retningslinjer.

Stine Sofies Stiftelse har i dag 70 ansatte og holder til i Grimstad.

 

STINE SOFIES BARNERETTSPRIS deles ut til en person, gruppe eller organisasjon som på en fremragende måte arbeider for en barndom uten vold og overgrep. Prisen er oppkalt etter Stine Sofie, som 8 år gammel ble voldtatt og drept, 19. mai 2000. Tidligere mottakere er blant annet tidligere sikkerhetsekspert og etisk hacker Mia Landsem, Supernytt (NRK Super), Kripos-etterforsker Kåre Svang, tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch og forelderen som oppdaget nettovergrep mot eget barn, og meldte fra til politiet, som opprettet operasjon Dark Room.