Miljølederne krever letestans i Arktis

WWF Verdens naturfond, Greenpeace, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Framtiden i våre hender har sendt felles brev til Jonas Gahr Støre, Trygve Slagsvold Vedum, Kirsti Bergstø, Marie Sneve Martinussen og Ingrid Liland med en klar forventning: Regjeringen og budsjettpartiene må bli enige om stans i all ny olje- og gassleting i Arktis under høstens budsjettforhandlinger.

Arktis blir syretesten

Miljøbevegelsen har samlet pekt på stans i all ny olje- og gassleting som det viktigste klimakravet for stortingsperioden 2025–2029. Organisasjonene ser imidlertid et fornyet press for mer aktivitet i Arktis fra petroleumsnæringen og regjeringen etter at de første tegnene på en varslet nedgang på sokkelen har meldt sin ankomst. 

Med dette som bakteppe står Norge overfor et retningsskifte i petroleumspolitikken. De trygge, enkle og lønnsomme feltene er allerede bygd ut. Nå står de mest sårbare og risikofylte feltene for tur, som i Barentshavet i Arktis. Naturen i disse områdene er svært sårbar, og økt petroleumsaktivitet her vil utgjøre en uforsvarlig risiko for naturen, økosystemene og fiskebestandene.

Dette ble nylig aktualisert da EU videreførte sitt standpunkt om et moratorium på ny olje- og gassleting i Arktis. Selv ikke energikrisen som følge av Ukraina-krigen, stengingen av Hormuz-stredet og den norske statens iherdige lobbyvirksomhet i Brussel har klart å rokke ved unionens Arktis-nei, nettopp fordi det ikke er forenelig med EUs miljø- og klimapolitikk. Det sender et tydelig signal om hvilken retning Europa, Norges største energimarked, beveger seg i.

Organisasjonene mener derfor at denne utviklingen gjør Arktis til den klart mest presserende klimasaken denne høsten. I brevet til partilederne ber organisasjonene regjeringen og budsjettpartiene bli enige om å stanse all ny olje- og gassleting i Arktis.

Barentshavet er ikke Europas energiredning

Sokkeldirektoratets ressursrapport 2026 viser at norsk olje- og gassproduksjon kan falle brått allerede i 2030 uten nye store funn. Samtidig brukes produksjonsfallet som argument for mer leting, særlig i Barentshavet. 

Organisasjonene peker på at dette ikke er en realistisk strategi:  

• Bare rundt 1,4 prosent av EUs gassimport kommer i dag fra norsk Arktis
• Det finnes ikke nok kjente ressurser i dag til å gjøre et gassrør til Barentshavet lønnsomt, og det er usannsynlig at det vil bli funnet nok i framtiden
• Felt i Arktis tar i snitt 18 år fra funn til utbygging. Det er først godt ute på 40-tallet at man kan forvente noe særlig høyere produksjon enn i dag, gitt at et gassrør også blir bygd. Et slikt gassrør er i dag ikke lønnsomt, og kan tvilsomt bli det.
• Videre satsing på nye fossile prosjekter risikerer å låse utslipp langt utover 2050
• Felt i Barentshavet har gjennomgående høye kostnadsoverskridelser og vil tvilsomt være gode prosjekter i møte med lavere etterspørsel fra EU
• EU gassetterspørsel er i strukturell nedgang og forventes drastisk redusert mot 2040, i tråd med EUs mål om 90 prosent reduksjon i utslipp, som er nedfelt i lov

– Arktisk gass er Norges dyreste klimabløff. Setter man i gang med ny leting i Barentshavet i dag, kommer gassen for sent, koster for mye og treffer et Europa som allerede er på vei bort fra fossil energi. Høstens store klimaspørsmål er om budsjettflertallet vil bruke milliarder på å jage et fossilt luftslott i Arktis, eller satse på trygg fornybar energi, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

– Arktisk olje og gass er livsfarlig gambling med både klimaet og sårbar natur. Nå har Norges største olje- og gasskunde nok en gang bekrefta at de ikke vil være med på det farlige fossiljaget i Arktis. Det er på overtid at Norge stanser letinga, og heller satser på rettferdig grønn omstilling, sier Haldis Tjeldflaat Helle, leder i Greenpeace.

– For at Norge skal lykkes i omstillinga vekk fra olje og gass, er vi nødt til å prioritere knappe ressurser som arbeidskraft og energi. Da kan vi ikke fortsette investingene i klimafiendtlig oljeleting i våre aller mest sårbare havområder. Det beste både for Norge og verden er at vi legger bort oljeleting i Arktis og i stedet legger en plan for omstilling til mer bærekraftige løsninger, sier Pernille Bonnevie Hansen, leder i Naturvernforbundet.

– Norske politikere må slutte å blåse kunstig liv inn i en fossil næring som det blir mindre og mindre grunnlag for. Muligheten vår for en ansvarlig omstilling som ivaretar klima, arbeidsplasser og økonomi, er nå, sier Tale Hungnes, leder i Framtiden i våre hender. 

– Det er så flaut at EU må ta ansvar for å forsvare norsk natur, mens regjeringa på grådig vis vil fortsette å utvide norsk olje og gass-virksomhet . Denne høsten må politikerne gi oss en ny retning, ikke enda en krampetrekning for en døende industri, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.