Helsedata under økende press: Vi må regne med å bli hacket

Bellika pekte på at erfaringene fra USA viser hvor omfattende utfordringen har blitt. Undersøkelser i 2025 viste at 80 prosent av de spurte amerikanerne har fått personopplysninger eksponert i datainnbrudd, mens én milliard pasientjournaler nå har vært involvert i datalekkasjer siden 2009. Det betyr at hver innbygger i USA har fått eksponert sine helsedata i gjennomsnitt tre ganger siden 2009.

– Vi kommer til å bli hacket. Spørsmålet er ikke om, men når. Derfor må vi bygge systemer og organisasjoner som er beskyttet og tåler angrep, og som raskt kan gjenopprette normal drift, sa Bellika.

Helsesektoren er et attraktivt mål

Helseopplysninger er de mest verdifulle dataene kriminelle kan få tilgang til. Store skybaserte systemer, høy betalingsvilje for å gjenopprette kritiske tjenester og et stadig mer profesjonalisert trusselbilde gjør helsesektoren særlig utsatt.

Tall fra USA viser at hacking lenge har vært den klart viktigste årsaken til eksponering av helsedata, med hundrevis av millioner berørte pasienter hvert år

Phishing er den største trusselen

Ifølge den europeiske cybersikkerhetsorganisasjonen ENISA sto phishing, eller forfalskede e-poster, for rundt 60 prosent av løsepengeangrepene i Europa i 2025. Andre vanlige angrepsveier er sikkerhetshull i programvare, lekkede brukernavn og passord, kompromitterte fjernstyringsløsninger og såkalte leverandørkjedeangrep.

En fersk rapport fra Nasjonalt senter for e-helseforskning viser at beskyttelse mot phishing er en blindsone for aktører i primærhelsetjenesten. En slik blindsone er typisk der angripere vil slå til. Spesialisthelsetjenesten sine IKT leverandører derimot, er den eneste kategorien av aktører i Norge, av de som ble undersøkt, der 100% har tatt i bruk enkelt tilgjengelig beskyttelsesmekanismer. Det trenges derfor et krafttak for å beskytte aktørene i primærhelsetjenesten, der rundt 88% av våre pasienter får sine helsetjenester, understreket Bellika.

Kraftig vekst i antall sårbarheter

Samtidig øker antallet kjente sikkerhetshull i programvare dramatisk. Mens det ble registrert 2 407 kritiske sårbarheter i 2015, har antallet så langt i 2026 passert 37 000. Det innebærer en femten ganger økning på elleve år.

Bellika mener utviklingen viser at virksomheter kontinuerlig må oppdatere systemene sine og investere i forebyggende sikkerhetstiltak. Viktigst nå er å ta i bruk beskyttelse mot phishing.

– Vi må kanskje koble oss av internett, om truslene der blir for store, inntil vi igjen har kontroll på sikkerheten. Samfunnet er imidlertid avhengig av digitale helsetjenester. Derfor må vi styrke evnen vår til å beskytte data, tjenester og systemer, oppdage angrep tidlig og håndtere hendelser når de oppstår, sa han. Før dette er på plass, kan vi ikke lage verdens mest digitaliserte helsetjeneste.