Nå er halvparten av Norges befolkning opptatt av kulturmiljø

En fersk måling fra SSB viser at 50 prosent av den norske befolkningen mellom 16 og 79 år er svært interessert eller ganske interessert i kulturminner og kulturmiljø. 

Det er opp fra 47 prosent i 2025, og det høyeste tallet siden første måling i 2021.  

Målingen gjøres årlig som en del av oppfølgingen av de nasjonale klima- og miljømålene. Målet er at minst 50 prosent skal dele interessen for kulturminner og kulturmiljø. 

– Dette er en viktig og gledelig milepæl. For første gang sier halvparten av befolkningen at de er interessert i kulturminner og kulturmiljø. Dette viser at vi nordmenn er stolte av vår kulturarv, og at stadig flere ser verdien av historiene, stedene og omgivelsene som binder oss sammen, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland. 

– Målet er å øke den allerede store interessen og det aktive engasjementet for å ta vare på kulturmiljøene våre. Det er statens ansvar å legge best mulig til rette for dette, sier Aasland. 

Les mer om resultatene her  

Stabilt høyt engasjement 

14 prosent oppgir at de er svært interessert, og 36 prosent er ganske interessert. Interessen øker med alder og utdanning, viser målingen. 

19 prosent av den norske befolkningen viser et aktivt engasjement, noe som er et stabilt høyt nivå. Det er også nær målsettingen om 20 prosent aktive i befolkningen. 

– Kulturmiljlø er en ressurs i samfunnsutviklingen, og vi er svært glade for at interessen for kulturmiljø øker. Samtidig ser vi at det aktive engasjementet holder seg på et stabilt høyt nivå. Det viser at kulturarven betyr mye for folk, og at mange vil være med på å ta vare på den, sier riksantikvar Hanna Geiran. 

– Det er viktig at kulturarven oppleves som relevant for folk i dag. Det gir Riksantikvaren et sterkt grunnlag for arbeidet med å bevare kulturmiljøene våre for framtiden, sier Geiran. 

Roser frivilligheten 

I internasjonal sammenheng har Norge generelt en høy frivillig deltakelse.  

Både interessen og det frivillige arbeidet på kulturmiljøområdet står sterkt her i landet, viser målingen. 

Det siste året deltok 10 prosent av oss i dugnader eller møter.   

– De frivillige er helt avgjørende for å ta vare på kulturarven vår. Gjennom sin innsats bidrar de til å sikre kulturhistoriske verdier som har stor betydning for fellesskapet. Dette engasjementet kommer hele samfunnet til gode, sier Geiran. 

– I Norge har vi mange frivillige organisasjoner med høy kompetanse, som gjør en stor innsats for å ta vare på, og formidle både materiell og immateriell kulturarv, sier Geiran.