Frokostseminar hos Computas: Slik navigerer Nasjonalarkivet og Hafslund fra KI-ambisjoner til reell verdi

Hva skiller de som eksperimenterer med kunstig intelligens fra de som faktisk lykkes?

Arrangementet tok utgangspunkt i den ferske Computas-rapporten “KI-paradoksene 2026”, basert på en Norstat-undersøkelse blant ledere i norske virksomheter.
Rapporten peker på fem tydelige paradokser som preger norsk KI-adopsjon: 

1. Bruken øker raskt, men få måler effekten.

2. Kompetanse er den største flaskehalsen. 

3. KI brukes først og fremst til effektivisering fremfor innovasjon. 

4. Avhengigheten til amerikanske skytjenester øker, samtidig som bekymringen gjør det samme.

5. Selv om AI nå er et lederansvar, mangler mange virksomheter fortsatt tydelig eierskap til gjennomføringen.

– Kunstig intelligens er tatt i bruk raskere enn noen annen teknologi vi har sett tidligere. KI er ikke lenger et eksperiment forbeholdt teknologimiljøene, det er blitt en del av hverdagen på tvers av bransjer og sektorer. I en rasende fart. Det er derfor viktigere enn noen gang å ha et bevisst forhold til bruk av KI, sier Ram Yoga, Fagdirektør forretnings- og tjenestedesign i Computas, fra scenen.

KI-paradoksene sier noe om hvor norske virksomheter står akkurat nå. I rapporten kommer det frem at 65% sier de skal bruke KI til effektivisering det neste året. Men svært få måler verdien teknologien skaper; kun 8% har målt gevinster. 

– Mange virksomheter vet ikke hvor lang tid prosessene deres tar i dag – og uten et startpunkt er det umulig å si noe om hva som faktisk ble bedre. Sier Ram om hvorfor han tror det er så få som faktisk måler effekten av KI-arbeidet.

Men måling er ikke den eneste veien til å lykkes med KI.– Vår erfaring er at for å lykkes med KI er man er nødt til å starte med utfordringene du skal løse, ikke verktøyet. Det blir som å velge å ta ut hammeren fra verktøykassa før du vet om du skal skru eller slå, sier Kundeansvarlig & Løsningsarkitekt i Computas, Pål V. Knudsen. 

Fra rapport til virkelighet

Der rapporten beskriver utfordringene, viste Hafslund og Nasjonalarkivet hvordan de arbeider med dem i praksis.

Begge beskrev KI som et strategisk virkemiddel, ikke et mål i seg selv. Fellesnevneren var en tydelig kobling mellom teknologi, virksomhetsmål og domenekunnskap. KI-strategien var godt forankret i hele bedriften og hadde et tydelig eierskap i ledergruppen. 

Hos Nasjonalarkivet handler KI om hjelp til å løse samfunnsoppdraget deres enda bedre. Målet er å frigjøre tid til faglig vurdering og menneskelig skjønn, samtidig som store informasjonsmengder blir mer tilgjengelige. Organisasjonen har valgt å satse bredt på kompetanseutvikling slik at alle ansatte kan delta i utviklingen, ikke bare de mest teknologikyndige.

– Vi begynte med KI i 2017 og i 2018 fikk vi et eget KI-ekspertteam med faste ansatte. Teamet har trent egne modeller på vårt eget materiale. I april i år vedtok ledelsen at vi skal ta steget fra at noen få bruker KI i organisasjonen, til at alle ansatte på alle lokasjoner skal bruke KI, forteller Thale Håmo, Oppgaveleder og seniorrådgiver i Nasjonalarkivet.

Computas har jobbet med Nasjonalarkivet i flere år, sammen har de definert tydelige mål om hvordan KI skal hjelpe Nasjonalarkivet. Thale ga noen konkrete eksempler på hvordan det jobbes med KI i Nasjonalarkivet i dag.

– I Nasjonalarkivet får vi mellom hundre og to hundre bestillinger om dagen på dokumenter hvor det står personnummer som må sladdes før de kan leveres ut. Tidligere ble dette arbeidet gjort manuelt, det tok rundt femten timer i uka og de som bestilte måtte vente opptil tre dager. Det er dårlig bruk av svært kompetente ansatte. Nå gjør en KI-løsning denne jobben for oss. Den finner personnummerene og sladder dem, også utenfor ordinær arbeidstid. Forklarer Håmo.

Jon Andreas Pretorius fra Hafslund delte hvordan selskapet bygger KI på et solid fundament av gode data, moderne plattformer og tydelige strategiske prinsipper. Budskapet var at kunstig intelligens ikke skaper verdi alene, den forsterker kvaliteten på det virksomheten allerede gjør. Derfor prioriteres datakvalitet, styring og forretningsmål før nye KI-løsninger tas i bruk.

Hafslund sin KI-strategi er er bygget på tre pilarer og alle i selskapet jobber etter noen bestemte strategiske prinsipper for å lykkes med KI-transformasjon.

– KI gir store muligheter, men stiller strenge krav til datasikkerhet og personvern, tydelig menneskelig kontroll på beslutninger og kontinuerlig oppfølging av risiko og kvalitet. Derfor har vi tydelige retningslinjer på hva vi skal og enda viktige, ikke skal gjøre, forklarer Pretorius. 

De som lykkes starter ikke med KI

En rød tråd gjennom arrangementet var at virksomheter som lykkes, ikke starter med verktøyene.

De starter med utfordringen de ønsker å løse. De setter tydelige mål, bygger på data de stoler på og bruker kunstig intelligens til å forsterke eksisterende kompetanse og prosesser, ikke til å erstatte dem.

Arrangementet ble avsluttet med fire spørsmål ledere bør stille seg når de skal navigere i KI-investeringer:

Hvordan skal vi måle om dette faktisk skaper verdi?

Har vi kompetansen som skal til,  eller kjøper vi bare verktøyet?
Har vi oversikt over hvor avhengige vi er av teknologi vi ikke kontrollerer?
Vet ledelsen hvem som eier gjennomføringen?

For Computas er dette kjernen i arbeidet med anvendt KI. Teknologien utvikler seg raskere enn noen gang, men det er fortsatt de samme spørsmålene som avgjør om investeringene lykkes: Hvilket problem skal løses? Hvem eier endringen? Og hvordan vet vi at KI faktisk skaper verdi?