48 millioner til forskning på miljøutfordringer

Hvert andre år tildeler Tromsø forskningsstiftelse TFS Starting Grant til fremragende unge forskere ved UiT.

Under årsmarkeringen 22. september fikk for første gang fire prosjekter støtte på 12 millioner kroner hver, totalt 48 millioner.

Prosjektene skal gi ny kunnskap om hvordan klimaendringer og forurensning påvirker natur og samfunn, og styrke beredskapen mot miljøutfordringer.

STRACA og AGRON, ledet av UiT- forskerne Zoe Charlotte Koenig og Jan Viljanen, undersøker endringer i plankton, algeoppblomstring og landbruksforurensning.

Deres kollega Andrea Söllingers FATE-prosjekt ser på klimaeffekter på mikroorganismer i arktisk jord og metanutslipp, mens en fjerde UiT-forsker, Gabrielle Emma Kleber, undersøker metan knyttet til tilbaketrekkende isbreer i prosjektet METRIS.

Her er prosjektene som har mottatt TFS Starting Grant:

1. METRIS: Methane Emissions and Tidewater Glacier Retreat in Svalbard

METRIS undersøker hvordan smeltende og tilbaketrekkende isbreer på Svalbard påvirker utslipp av metan. I seks år skal 15 forskere fra fem land studere fjorder som endrer seg raskt. De vil måle hvor mye metan som slipper ut, hvordan utslippene varierer gjennom året, og hvilken rolle ras og isbrekollaps spiller. Forskerne skal også undersøke spor på havbunnen etter tidligere perioder med bresmelting. Kunnskapen skal gi bedre klimamodeller og gjøre det lettere å forutsi metanutslipp også i områder som Grønland, Canada og Antarktis.

2. AGRON: Agricultural Nutrient Runoff Monitoring Network

AGRON skal utvikle teknologi som måler hvor mye næringsstoffer, særlig fra landbruket, som renner ut i elver, fjorder og hav. For mye gjødsel i vannet kan føre til algeoppblomstring, oksygenmangel og tap av leveområder for planter og dyr. Dette er allerede en utfordring blant annet i Oslofjorden og Østersjøen. Målet med prosjektet er å kunne varsle store utslipp tidlig og gi bedre prognoser for vannkvaliteten. Teknologien kan hjelpe bønder og myndigheter med å bruke gjødsel mer effektivt og beskytte sårbare vannområder.

3. FATE: The Future of Arctic Terrestrial Ecosystems

FATE undersøker hvordan klimaendringer påvirker mikroorganismer i arktisk jord. Mikrobenes aktivitet og sesongrytmer kan påvirke både vegetasjonen og hvor mye karbon jorden lagrer eller slipper ut. Endringer i mikroorganismene kan dermed få betydning for utslipp av klimagasser fra arktiske områder. Forskerne skal følge utviklingen gjennom året for å forstå samspillet mellom jord, mikrober og klima. Målet med prosjektet er å kunne forutsi CO₂-utslipp fra arktiske økosystemer bedre.

4. STRACA: Stratification and Nutrients of the Changing Arctic Ocean: Impacts on the Base of the Marine Food Web

STRACA undersøker hvordan klimaendringer påvirker grunnlaget for livet i Arktis’ havområder. Forskerne skal måle næringsstoffer, alger og dyreplankton gjennom hele året ved hjelp av sensorer og prøvetaking. De vil blant annet studere hoppekrepsen Calanus, som er en viktig matkilde for fisk, sjøfugl og marine pattedyr. Prosjektet ser også på kvaliteten på fettet Calanus lagrer, siden dette er viktig energi høyere opp i næringskjeden. Målet med prosjektet er å forstå hvordan mindre havis, varmere hav og endrede vannmasser påvirker det marine økosystemet.