Kan elgens kjever gi klimasvar?

Både Knudsen selv og nær 60 000 andre elgjegere tar nå fatt på høstens store lidenskap. Men de som jakter hos Statskog får i år en litt spesiell oppgave; underkjevene fra kalver og kuer skal sendes i posten til Knudsen.

Fra toppårene på 90-tallet med nær 40 000 felte elg totalt i hele Norge, har pila pekt skarpt nedover. I forrige jaktsesong endte fellingstallet på 26 000. Alt tyder på at elgen i Norge sliter.

Noe av svaret på elgens klimautfordringer kan ligge gjemt i kjevene.

Kjøligere komforttemperatur

Marius Flemmen Knudsen tar nå fatt på et doktorgradsprosjekt i regi av Statskog og Universitetet i Innlandet. Målet er å forstå mer av hvordan elgen påvirkes av klimaendringer, og hvordan jaktforvaltningen kan bidra til en mer robust stamme.

- Elgen er tilpasset lavere sommertemperaturer og kjølige, tørre vintre. Den mistrives med de høyere temperaturene vi nå ser, og blir mer stresset. Da peser elgen mer og bruker mye energi bare på å bli kvitt varme gjennom pusten. Den oppsøker dessuten skyggeområder med dårligere beite, sier Knudsen.

Flått og hjortelusflue

Klimaendringene gir også problemer rundt beite, og øker plagene fra parasitter som hjortelusflue og flått.

Over tid synker elgvektene og stammen blir stadig mer svekket. Utfordringene hoper seg kraftig opp. Noe av forklaringen ligger antakelig i klimaendringene. Klimaendringene ser også ut til å forsterke problemer som har rot i andre årsaker.

Kjever i posten

I to jaktsesonger skal nå Statskogs jegere sende inn underkjevene fra kalv og kuer. Gjennom å måle lengder, årringer i tenner og fettinnhold i beinmarg på hundrevis av kjever, får forskerne et godt innblikk i hvordan det står til med elgstammen i ulike landsdeler.

- Kombinert med blant annet målinger fra elg utstyrt med gps-sendere, kan vi forstå mer av hvordan elgen påvirkes av endret klima. I neste omgang kan kunnskapen gjøre oss bedre til å forvalte elgstammen, sier Knudsen.

Store ringvirkninger

I Norge reguleres elgstammen i hovedsak gjennom jakt. Jakta skaper store verdier i form av folkehelse, sosiale bånd og samhold, mat, tradisjoner, opplevelser og økonomiske ringvirkninger for mange.

- Det er blitt en slags del av den norske folkesjelen, og er tungt forankret i Norge med sterke og lange tradisjoner, sier Knudsen.

Men også dyrevelferd og andre viktige samfunnsfunksjoner kan påvirkes positivt om forskningen gir mer kunnskap og bedre forvaltning.

- Svakere dyr trekker generelt mer til områder med jernbane og vei, noe som gir flere påkjørsler, sier Knudsen.

Unik posisjon til å bidra

Administrerende direktør i Statskog, Gunnar Lien, er glad for at doktorgradsløpet nå er i gang.

- Å bidra til mer kunnskap her er en naturlig del av samfunnsoppdraget vårt. Når vi både har kompetansemiljø og forvalter store arealer i ulike deler av landet, står vi i en unik posisjon til å bidra til en mer kunnskapsbasert og bærekraftig viltforvaltning, både nasjonalt og internasjonalt, sier Lien.

Marius Flemmen Knudsen gjennomfører en såkalt nærings-PhD, hvor han kombinerer doktorgradsarbeidet med sin stilling som viltforvalter i Statskog over en periode på fire år. Arbeidet finansieres av Forskningsrådet og Statskog, og skjer innenfor rammen av Universitetet i Innlandet.

Tittel på doktorgraden er «Elgforvaltning i et nytt klima»