Fortsatt lite antibiotikaresistens hos dyr og i mat

Situasjonen når det gjelder antibiotikaresistens hos dyr og i mat i Norge er fortsatt god. Det viser resultatene fra NORM-VET i 2025. NORM-VET er overvåkingsprogrammet for antibiotikaresistens i bakterier fra fôr, dyr og næringsmidler som Veterinærinstituttet utfører på oppdrag fra Mattilsynet. Veterinærinstituttet oppsummerer også bruken av antibiotika til dyr. 

Det er generelt lite antibiotikaresistens hos norske dyr, og lav forekomst av multiresistens, som betyr resistens mot tre eller flere klasser av antibiotika. 

– Overvåkingen viser at vi fortsatt har en lav forekomst av antibiotikaresistens hos dyr og i mat i Norge. Det er viktig å følge utviklingen over tid, slik at det ved behov kan settes inn tiltak for å redusere forekomsten, samt vurdere effekt av de tiltakene som settes inn, sier Anne Margrete Urdahl, seniorforsker ved Veterinærinstituttet og prosjektleder for NORM-VET. 

Stabilt over tid 

I 2025 ble det undersøkt prøver fra friske katter, storfe og griser. Resultatene viser at forekomsten av antibiotikaresistens hos storfe og gris har vært relativt stabil de siste ti årene. Resultatene fra kattene er i samsvar med funnene fra den forrige undersøkelsen i 2022. 

Det ble også undersøkt sykdomsfremkallende bakterier fra katt og gris. Forekomsten av antibiotikaresistens i sykdomsfremkallende bakterier er vanligvis noe høyere enn i indikatorbakterier som undersøkes fra friske dyr. Dette var også tilfelle i årets undersøkelser. 

– Overvåkingen gir oss et viktig grunnlag for å følge resistensutviklingen hos dyr og i næringsmidler. At nivåene fortsatt er lave, er positivt, men det er samtidig viktig å opprettholde den systematiske overvåkingen, sier Urdahl.

Her finner du hele rapporten og mer om bakgrunnen for NORM-VET

Svært lite resistens i næringsmidler 

Det ble også undersøkt prøver av storfe- og svinekjøtt, samt for første gang prøver av blåbær, jordbær og bringebær. 

Det ble påvist svært lite antibiotikaresistens i næringsmidlene som ble undersøkt. Resistente bakterier ble funnet i under én prosent av prøvene fra svinekjøtt. I prøvene av storfekjøtt og bær ble det ikke påvist resistente bakterier. 

Lav antibiotikabruk 

Lav antibiotikabruk er et viktig element i arbeidet mot antibiotikaresistens. Antibiotikabruk kan bidra til at resistente bakterier utvikles og øker sannsynligheten for spredning, og redusert og riktig bruk er derfor et sentralt tiltak for å begrense resistensutviklingen. 

I 2025 var salget av antibiotika til landdyr i Norge på det laveste nivået siden rapporteringen startet i 1993. Totalt ble det solgt 4272 kilo antibakterielle veterinærpreparater til landdyr. Av dette ble 3905 kilo brukt til matproduserende dyr og 367 kilo til kjæledyr. 

– Antibiotikabruken til dyr i Norge fortsetter å holde seg lav. I tillegg var det svært lavt forbruk av de antibakterielle midlene som Det europeiske legemiddelbyrået har anbefalt å begrense bruken av, sier Kari Olli Helgesen, seniorforsker ved Veterinærinstituttet og fagansvarlig for legemiddelforbruk. 

I fiskeoppdrett ble det brukt 498 kilo antibakterielle midler i 2025. Det er 99 prosent lavere enn i toppåret 1987. 

NORM-VET-rapporten legges frem årlig sammen med tilsvarende data for mennesker i NORM/NORM-VET-rapporten. 

Les mer om NORM-rapporten og nasjonalt helseregister for overvåking av antibiotikaresistens hos mikrober fra mennesker hos FHI her

I fjor markerte vi 25 år med overvåking av antibiotikabruk og antibiotikaresistens i Norge - les mer her

Her finner du departementenes nasjonale én-helse strategi mot antimikrobiell resistens 2024-2023