Hvor ble det av Ormen Lange?

Da Vetle Lid Larssen begynte på Skagerak-trilogien, ønsket han å gripe tak i kystens dramatiske historie fra vikingtiden frem til i dag. I første bind, Dragsug, går forfatteren rett inn i to berømte høydepunkter: den tragiske skjebnen til det legendariske vikingskipet Ormen Lange og nazister på jakt etter norske kulturminner under krigen.

– Skagerak har vært et episenter for svært dramatiske begivenheter opp gjennom historien, sier han. – Det har vært en fryd å utnytte dette i en bred, historisk roman.

I Dragsug følger vi treskjæreren Ulv på vei ut fra Agder-kysten mot utslettelsen i slaget ved Svolder. Tusen år senere kommer den unge historielæreren Albertine på sporet av hva som virkelig skjedde. 

– Dette er en brutal fortelling om svik og sjalusi, sier Lid Larssen – men også hva fortiden gjør med oss.

Da Albertine i 1938 får sparken fra lærerjobben i Oslo og flytter hjem til Sørlandet, blir hun nødt til å smugle sprit for å overleve. En dag fisker hun opp en underlig trefigur fra bunnen av Skagerak: et tusen år gammelt dragehode. Før hun rekker å nøste opp i mysteriet bak funnet, invaderer tyskerne og okkuperer den lille kystbyen hvor Albertine bor. Da en tysk offiser flytter inn i huset hennes, står hun overfor et dilemma: Skal hun alliere seg med okkupantene for å løse den historiske gåten?

Sørlandet har et image-problem

Dragsug utspiller seg på begge sider av Skagerak. Selv har Lid Larssen et nært forhold til Sørlandskysten, og deler av fortellingen har sitt utgangspunkt i huset hans ytterst mot Skagerak. – Sørlandet er en skattekiste for alle som elsker dramatisk historie, med forlis, drukninger, sjørøveri og brutale menneskelige konflikter, sier han. 

Likevel mener han at Sørlandet har slitt med imaget sitt de siste hundre årene. – Bortsett fra ferierende østlendingers overfladiske bilde av skjærgårdsidyll, er inntrykket som litt for ofte har dannet seg, at landsdelen er preget av fraflytting og arbeidsløshet. Men dette er en stereotypi som ligger langt fra sannheten, sier forfatteren og utdyper:   

– Skagerak-kysten, fra Porsgrunn til Kristiansand, er anerkjent blant mange som Europas vakreste kystlinje, med en rik kulturarv og en fantastisk historie. Til tross for at Sørlandet knapt er nevnt i sentrale norske historieverk de siste 200 årene, som i stor grad har handlet om innlandets og bøndenes perspektiv, har Skagerak-kysten vært Norges viktigste landsdel når det gjelder alt fra handel til kulturelle impulser; det hadde ikke vært noe Norge uten Sørlandet. 

Kysten er Norges glemte fortelling

Lid Larssen undrer over hvorfor så mange nordmenn ser ut til å ha glemt at Norge er en sjøfartsnasjon.

– Norge forteller historien om seg selv gjennom fjell, skog, setre og bønder, sier han. – Men den viktigste norske motorveien gjennom historien var havet. Folk bodde langs kysten, handlet langs kysten og døde langs kysten. Vikingene var sjøfolk. Hansatiden var sjøfart. Seilskutetiden var sjøfart. Oljen kom fra havet. I dag er vi det landet i verden med flest lystbåter. Nordmenn har alltid dødd på sjøen, enten det var i blodige sjøslag eller i skjærgården med nykjøpt cabin cruiser. Vi er og blir en sjøfartsnasjon.

Jakten på Ormen Lange 

Lid Larssen er ikke historiker. Han beskriver seg selv som «journalist i historien»: Han går inn i historiske kilder med den samme nysgjerrigheten, skepsisen og trang til å undersøke som han brukte som journalist. 

Research-arbeidet til Dragsug har gjort Lid Larssen kritisk til den etablerte teorien om slaget ved Svolder, som plasserer sjøslaget ved en øy i Østersjøen. Derfor har han reist til alle stedene der sjøslaget ved Svolder kan ha funnet sted. Forfatteren mener kildene, geografien og forholdene til sjøs peker mot et annet sted.

Det interessante er kanskje ikke bare om Lid Larssen har rett, men hva som skjer når en forfatter og journalist går inn i historien utenfor det etablerte historiefagets rammer. Hvor går grensen mellom historisk forskning, kvalifisert spekulasjon og det å tørre å stille spørsmål ved vedtatte sannheter?

– Men først og fremst er dette en god historie, sier Vetle Lid Larssen – en slik jeg skulle ønsket noen hadde fortalt meg. Fortiden er ikke en fjern realitet, fortiden sitter på skuldrene våre.

Dragsug er ute nå. 

Ta kontakt for intervjuforespørsler og anmeldereksemplar.