Skattekommisjonens boligskatt - rammer de unge

I morgen går høringsfristen for Skattekommisjonen ut. 

Eiendom Norge har i dag sendt organisasjonens høringssvar. Les det her. 

Skattekommisjonens anbefaling, som ble lagt frem rett før sommeren, foreslår blant annet en betydelig økning og endringer av skatten på bolig og hytter i Norge. 

Går utover de under 40 

Særlig radikale er de nye forslagene fra kommisjonen om endring av botidsreglene for å  
selge fritt for gevinstskatt, fra 1 til 3 års botid. 

– Forslaget vil svekke arbeidsmobiliteten i Norge og den avgjørende koblingen mellom bolig- og arbeidsmarkedet, sier han. 

Dette vil innebære økt skatt på flytting i tillegg til den allerede omfattende dokumentavgiften på 2,5 prosent.  

– Vi vet fra forskning på flyttemønstre og boligkjøp at dette i store grad er betinget av demografi, behov og livsfase. Og det er de unge under 40 år som flytter oftest fordi deres boligbehov endres i takt med etablering i arbeidsmarkedet, pardannelse, barn og familieforøkelse. 

I verste fall kan det skape en "innlåsingseffekt" i boligmarkedet for de som rammes av den. 

– Det vi risikerer å oppnå med endring av botidsreglene er at enda mer av boligskatten i Norge må betales av de unge under 40 år. Og disse betaler allerede en uforholdsmessig stor andel av boligskatten i Norge gjennom dokumentavgiften på 2,5 prosent ved kjøp av fast eiendom. Skattekommisjonens forslag er urimelig og må legges bort, sier Lauridsen. 

Mangler dokumentasjon på boligflipping 

Skattekommisjonen begrunner forslaget om endring av botidsreglene med at de vil såkalte boligflipping til livs. 
 
– Det oppsiktsvekkende ved skattekommisjonens begrunnelse er at den ikke er dokumentert. De legger ikke frem data eller forskning som viser at dette faktisk er et problem eller et skattehull som må tettes, sier Lauridsen. 

– Skatten vil ramme husholdninger som ikke nødvendigvis har noen reell mulighet til å tilpasse seg botidskravet. Arbeidstakere får jobb et annet sted. Familier vokser. Eldre får behov for en annen bolig. Pendlere endrer bosted. Par flytter sammen, og samliv tar slutt, forteller Lauridsen. 

– Ved samlivsbrudd blir dette særlig tydelig. Et samlivsbrudd innebærer ofte at én bolig skal finansiere etableringen av to nye husholdninger. Å legge gevinstskatt på toppen av kostnadene ved denne omstillingen vil redusere egenkapitalen som er tilgjengelig for begge parters reetablering i boligmarkedet. Det er svært urimelig å beskatte skilsmisse, sier han. 

Negativt for norsk økonomi  

Skattekommisjonen foreslår også full formueskatt på hytter i kombinasjon med innføring av gevinstskatt på hytter. 

– Eiendom Norge mener forslagene om endring av botidsreglene for gevinstbeskatning for primærbolig og gevinstskatt og full formueskatt på fritidsbolig må legges bort, sier Lauridsen. 

– Både endring av botidskravet og den massive økningen i hytteskatten vil trolig ha betydelige effekter i markedet.  

– Det er for eksempel ikke usannsynlig at en slik hytteskatt vil senke verdien av norske hytter mye og derav også skattegrunnlaget. Økt formueskatt på hytter vil alene gjøre det betydelig dyrere å eie en fritidsbolig og derfor påvirke prisdannelsen. Et svakere hyttemarked er negativt for diskritene i Norge, fordi hyttelivet nettopp er en viktig del av næringsgrunnlaget mange mindre steder, sier Lauridsen.